< Salmenes 60 >
1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
For the Chief Musician. To the tune of “The Lily of the Covenant.” A teaching poem by David, when he fought with Aram Naharaim and with Aram Zobah, and Joab returned, and killed twelve thousand of Edom in the Valley of Salt. God, you have rejected us. You have broken us down. You have been angry. Restore us, again.
2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
You have made the land tremble. You have torn it. Mend its fractures, for it quakes.
3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
You have shown your people hard things. You have made us drink the wine that makes us stagger.
4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
You have given a banner to those who fear you, that it may be displayed because of the truth. (Selah)
5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
So that your beloved may be delivered, save with your right hand, and answer us.
6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
God has spoken from his sanctuary: “I will triumph. I will divide Shechem, and measure out the valley of Succoth.
7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Gilead is mine, and Manasseh is mine. Ephraim also is the defense of my head. Judah is my scepter.
8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
Moab is my wash basin. I will throw my sandal on Edom. I shout in triumph over Philistia.”
9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Who will bring me into the strong city? Who has led me to Edom?
10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Haven’t you, God, rejected us? You don’t go out with our armies, God.
11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Give us help against the adversary, for the help of man is vain.
12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
Through God we will do valiantly, for it is he who will tread down our adversaries.