Salmenes 59
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham. Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
Al maestro del coro. Su «Non distruggere». Di Davide. Quando Saul mandò uomini a sorvegliare la casa e ad ucciderlo. Liberami dai nemici, mio Dio, proteggimi dagli aggressori.
2 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
Liberami da chi fa il male, salvami da chi sparge sangue.
3 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
Ecco, insidiano la mia vita, contro di me si avventano i potenti. Signore, non c'è colpa in me, non c'è peccato;
4 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
senza mia colpa accorrono e si appostano. Svègliati, vienimi incontro e guarda.
5 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! (Sela)
Tu, Signore, Dio degli eserciti, Dio d'Israele, lèvati a punire tutte le genti; non avere pietà dei traditori.
6 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
Ritornano a sera e ringhiano come cani, si aggirano per la città.
7 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
Ecco, vomitano ingiurie, le loro labbra sono spade. Dicono: «Chi ci ascolta?».
8 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
Ma tu, Signore, ti ridi di loro, ti burli di tutte le genti.
9 Mot hans makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.
A te, mia forza, io mi rivolgo: sei tu, o Dio, la mia difesa.
10 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
La grazia del mio Dio mi viene in aiuto, Dio mi farà sfidare i miei nemici.
11 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
Non ucciderli, perché il mio popolo non dimentichi, disperdili con la tua potenza e abbattili, Signore, nostro scudo.
12 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
Peccato è la parola delle loro labbra, cadano nel laccio del loro orgoglio per le bestemmie e le menzogne che pronunziano.
13 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! (Sela)
Annientali nella tua ira, annientali e più non siano; e sappiano che Dio domina in Giacobbe, fino ai confini della terra.
14 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
Ritornano a sera e ringhiano come cani, per la città si aggirano
15 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
vagando in cerca di cibo; latrano, se non possono saziarsi.
16 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
Ma io canterò la tua potenza, al mattino esalterò la tua grazia perché sei stato mia difesa, mio rifugio nel giorno del pericolo.
17 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.
O mia forza, a te voglio cantare, poiché tu sei, o Dio, la mia difesa, tu, o mio Dio, sei la mia misericordia.
