Salmenes 55

1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

Al maestro del coro. Per strumenti a corda. Maskil. Di Davide. Porgi l'orecchio, Dio, alla mia preghiera, non respingere la mia supplica;

2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

dammi ascolto e rispondimi, mi agito nel mio lamento e sono sconvolto

3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

al grido del nemico, al clamore dell'empio. Contro di me riversano sventura, mi perseguitano con furore.

4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

Dentro di me freme il mio cuore, piombano su di me terrori di morte.

5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

Timore e spavento mi invadono e lo sgomento mi opprime.

6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

Dico: «Chi mi darà ali come di colomba, per volare e trovare riposo?

7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)

Ecco, errando, fuggirei lontano, abiterei nel deserto.

8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

Riposerei in un luogo di riparo dalla furia del vento e dell'uragano».

9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

Disperdili, Signore, confondi le loro lingue: ho visto nella città violenza e contese.

10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

Giorno e notte si aggirano sulle sue mura,

11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

all'interno iniquità, travaglio e insidie e non cessano nelle sue piazze sopruso e inganno.

12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

Se mi avesse insultato un nemico, l'avrei sopportato; se fosse insorto contro di me un avversario, da lui mi sarei nascosto.

13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

Ma sei tu, mio compagno, mio amico e confidente;

14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

ci legava una dolce amicizia, verso la casa di Dio camminavamo in festa.

15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)

Piombi su di loro la morte, scendano vivi negli inferi; perché il male è nelle loro case, e nel loro cuore. (Sheol h7585)

16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

Io invoco Dio e il Signore mi salva.

17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

Di sera, al mattino, a mezzogiorno mi lamento e sospiro ed egli ascolta la mia voce;

18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

mi salva, mi dà pace da coloro che mi combattono: sono tanti i miei avversari.

19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.

Dio mi ascolta e li umilia, egli che domina da sempre. Per essi non c'è conversione e non temono Dio.

20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.

Ognuno ha steso la mano contro i suoi amici, ha violato la sua alleanza.

21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

Più untuosa del burro è la sua bocca, ma nel cuore ha la guerra; più fluide dell'olio le sue parole, ma sono spade sguainate.

22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

Getta sul Signore il tuo affanno ed egli ti darà sostegno, mai permetterà che il giusto vacilli.

23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.

Tu, Dio, li sprofonderai nella tomba gli uomini sanguinari e fraudolenti: essi non giungeranno alla metà dei loro giorni. Ma io, Signore, in te confido.