< Salmenes 55 >
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
Al Músico principal: en Neginoth: Masquil de David. ESCUCHA, oh Dios, mi oración, y no te escondas de mi súplica.
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Estáme atento, y respóndeme: clamo en mi oración, y levanto el grito,
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
A causa de la voz del enemigo, por la opresión del impío; porque echaron sobre mí iniquidad, y con furor me han amenazado.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
Mi corazón está doloroso dentro de mí, y terrores de muerte sobre mí han caído.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Temor y temblor vinieron sobre mí, y terror me ha cubierto.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Y dije: ¡Quién me diese alas como de paloma! volaría yo, y descansaría.
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
Ciertamente huiría lejos: moraría en el desierto. (Selah)
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
Apresuraríame á escapar del viento tempestuoso, de la tempestad.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Deshace, oh Señor, divide la lengua de ellos; porque he visto violencia y rencilla en la ciudad.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Día y noche la rodean sobre sus muros; é iniquidad y trabajo hay en medio de ella.
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Agravios hay en medio de ella, y el fraude y engaño no se apartan de sus plazas.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
Porque no me afrentó un enemigo, lo cual habría soportado; ni se alzó contra mí el que me aborrecía, porque me hubiera ocultado de él:
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
Mas tú, hombre, al parecer íntimo mío, mi guía, y mi familiar:
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
Que juntos comunicábamos dulcemente los secretos, á la casa de Dios andábamos en compañía.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol )
Condenados sean á muerte, desciendan vivos al infierno: porque maldades hay en su compañía, entre ellos. (Sheol )
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
Yo á Dios clamaré; y Jehová me salvará.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Tarde y mañana y á medio día oraré y clamaré; y él oirá mi voz.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
El ha redimido en paz mi alma de la guerra contra mí; pues fueron contra mí muchos.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
Dios oirá, y los quebrantará luego, el que desde la antigüedad permanece (Selah) por cuanto no se mudan, ni temen á Dios.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
Extendió sus manos contra sus pacíficos: violó su pacto.
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
Ablandan más que manteca su boca, pero guerra hay en su corazón: suavizan sus palabras más que el aceite, mas ellas son cuchillos.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Echa sobre Jehová tu carga, y él te sustentará; no dejará para siempre caído al justo.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
Mas tú, oh Dios, harás descender aquéllos al pozo de la sepultura: los hombres sanguinarios y engañadores no demediarán sus días: empero yo confiaré en ti.