Salmenes 55
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
In finem, in carminibus. Intellectus David. Exaudi, Deus, orationem meam, et ne despexeris deprecationem meam:
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
intende mihi, et exaudi me. Contristatus sum in exercitatione mea, et conturbatus sum
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
a voce inimici, et a tribulatione peccatoris. Quoniam declinaverunt in me iniquitates, et in ira molesti erant mihi.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
Cor meum conturbatum est in me, et formido mortis cecidit super me.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Timor et tremor venerunt super me, et contexerunt me tenebræ.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Et dixi: Quis dabit mihi pennas sicut columbæ, et volabo, et requiescam?
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
Ecce elongavi fugiens, et mansi in solitudine.
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
Exspectabam eum qui salvum me fecit a pusillanimitate spiritus, et tempestate.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Præcipita, Domine; divide linguas eorum: quoniam vidi iniquitatem et contradictionem in civitate.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Die ac nocte circumdabit eam super muros ejus iniquitas; et labor in medio ejus,
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
et injustitia: et non defecit de plateis ejus usura et dolus.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
Quoniam si inimicus meus maledixisset mihi, sustinuissem utique. Et si is qui oderat me super me magna locutus fuisset, abscondissem me forsitan ab eo.
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
Tu vero homo unanimis, dux meus, et notus meus:
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
qui simul mecum dulces capiebas cibos; in domo Dei ambulavimus cum consensu.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
Veniat mors super illos, et descendant in infernum viventes: quoniam nequitiæ in habitaculis eorum, in medio eorum. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
Ego autem ad Deum clamavi, et Dominus salvabit me.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Vespere, et mane, et meridie, narrabo, et annuntiabo; et exaudiet vocem meam.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
Redimet in pace animam meam ab his qui appropinquant mihi: quoniam inter multos erant mecum.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
Exaudiet Deus, et humiliabit illos, qui est ante sæcula. Non enim est illis commutatio, et non timuerunt Deum.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
Extendit manum suam in retribuendo; contaminaverunt testamentum ejus:
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
divisi sunt ab ira vultus ejus, et appropinquavit cor illius. Molliti sunt sermones ejus super oleum; et ipsi sunt jacula.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Jacta super Dominum curam tuam, et ipse te enutriet; non dabit in æternum fluctuationem justo.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
Tu vero, Deus, deduces eos in puteum interitus. Viri sanguinum et dolosi non dimidiabunt dies suos; ego autem sperabo in te, Domine.
