< Salmenes 50 >
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
The Mighty One, God, Adonai, speaks, and calls the earth from sunrise to sunset.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Out of Zion [Mountain ridge, Marking], the perfection of beauty, God shines out.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Our God comes, and does not keep silent. A fire devours before him. It is very stormy around him.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
He calls to the heavens above, to the earth, that he may judge his people:
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
“Gather my saints together to me, those who have made a covenant with me by sacrifice.”
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
The heavens shall declare his righteousness, for God himself is judge. (Selah) ·contemplation with musical interlude·.
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
“Sh'ma ·Hear obey·, my people, and I will speak; Israel [God prevails], and I will testify against you. I am God, your God.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
I don’t rebuke you for your sacrifices. Your burnt offerings are continually before me.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I have no need for a bull from your stall, nor male goats from your pens.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For every animal of the forest is mine, and the livestock on a thousand hills.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I know all the birds of the mountains. The wild animals of the field are mine.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell you, for the world is mine, and all that is in it.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Will I eat the meat of bulls, or drink the blood of goats?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offer to God the sacrifice of thanksgiving. Pay your vows to haElyon [the Most High].
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
Call on me in the day of trouble. I will deliver you, and you will honor me.”
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But to the wicked God says, “What right do you have to declare my statutes, that you have taken my covenant on your lips,
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
since you hate instruction, and throw my words behind you?
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
When you saw a thief, you consented with him, and have participated with adulterers.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
“You give your mouth to evil. Your tongue frames deceit.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
You sit and speak against your brother. You slander your own mother’s son.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
You have done these things, and I kept silent. You thought that I was just like you. I will rebuke you, and accuse you in front of your eyes.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
“Now consider this, you who forget God, lest I tear you into pieces, and there be no one to deliver.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
Whoever offers the sacrifice of thanksgiving glorifies me, and prepares his way so that I will show God’s yesha' ·salvation· to him.”