< Salmenes 49 >
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
Ouvi isto, vós todos os povos; inclinai os ouvidos, todos os moradores do mundo,
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
Tanto baixos como altos, tanto ricos como pobres.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
A minha boca falará de sabedoria; e a meditação do meu coração será de entendimento.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
Inclinarei os meus ouvidos a uma parábola: declararei o meu enigma na harpa.
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Porque temerei eu nos dias maus, quando me cercar a iniquidade dos que me armam ciladas?
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Aqueles que confiam na sua fazenda, e se glóriam na multidão das suas riquezas,
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
Nenhum deles de modo algum pode remir a seu irmão, ou dar a Deus o resgate dele
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
(Pois a redenção da sua alma é caríssima, e cessará para sempre);
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
Para que viva para sempre, e não veja corrupção:
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
Porque ele vê que os sábios morrem: perecem igualmente tanto o louco como o brutal, e deixam a outros os seus bens.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
O seu pensamento interior é que as suas casas serão perpétuas e as suas habitações de geração em geração: dão às suas terras os seus próprios nomes.
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Todavia o homem que está na honra não permanece; antes é como os brutos que perecem.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
Este caminho deles é a sua loucura; contudo a sua posteridade aprova as suas palavras (Selah)
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol )
Como ovelhas são postos na sepultura; a morte se alimentará deles; e os retos terão domínio sobre eles na manhã, e a sua formosura na sepultura se consumirá da sua morada. (Sheol )
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol )
Mas Deus remirá a minha alma do poder da sepultura, pois me receberá (Selah) (Sheol )
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Não temas, quando alguém se enriquece, quando a glória da sua casa se engrandece.
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
Porque, quando morrer, nada levará consigo, nem a sua glória o acompanhará.
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Ainda que na sua vida ele bendisse a sua alma, e os homens te louvam, quando fizeres bem a ti mesmo,
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
Irá para a geração de seus pais; eles nunca verão a luz
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
O homem que está na honra, e não tem entendimento, é semelhante às bestas que perecem.