< Salmenes 49 >

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
Ouvi isto, vós todos os povos; inclinai os ouvidos, todos os moradores do mundo,
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
Tanto baixos como altos, tanto ricos como pobres.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
A minha boca falará de sabedoria; e a meditação do meu coração será de entendimento.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
Inclinarei os meus ouvidos a uma parábola: declararei o meu enigma na harpa.
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Porque temerei eu nos dias maus, quando me cercar a iniquidade dos que me armam ciladas?
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Aqueles que confiam na sua fazenda, e se glóriam na multidão das suas riquezas,
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
Nenhum deles de modo algum pode remir a seu irmão, ou dar a Deus o resgate dele
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
(Pois a redenção da sua alma é caríssima, e cessará para sempre);
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
Para que viva para sempre, e não veja corrupção:
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
Porque ele vê que os sábios morrem: perecem igualmente tanto o louco como o brutal, e deixam a outros os seus bens.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
O seu pensamento interior é que as suas casas serão perpétuas e as suas habitações de geração em geração: dão às suas terras os seus próprios nomes.
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Todavia o homem que está na honra não permanece; antes é como os brutos que perecem.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
Este caminho deles é a sua loucura; contudo a sua posteridade aprova as suas palavras (Selah)
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
Como ovelhas são postos na sepultura; a morte se alimentará deles; e os retos terão domínio sobre eles na manhã, e a sua formosura na sepultura se consumirá da sua morada. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
Mas Deus remirá a minha alma do poder da sepultura, pois me receberá (Selah) (Sheol h7585)
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Não temas, quando alguém se enriquece, quando a glória da sua casa se engrandece.
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
Porque, quando morrer, nada levará consigo, nem a sua glória o acompanhará.
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Ainda que na sua vida ele bendisse a sua alma, e os homens te louvam, quando fizeres bem a ti mesmo,
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
Irá para a geração de seus pais; eles nunca verão a luz
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
O homem que está na honra, e não tem entendimento, é semelhante às bestas que perecem.

< Salmenes 49 >