Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Aka mawt ham Korah ca rhoek kah Hlohlai Pathen aw, hlamat kum kah amamih tue ah na saii khoboe te, a pa rhoek loh kaimih ham a tae uh tih, kaimih hna neh ka yaak uh coeng.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Na kut neh namtom na haek tih a pa rhoek te na thoh. Namtu te talh sak ham a pa rhoek na hlun.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
A cunghang loh khohmuen pang sak uh pawt tih a bantha loh amih a khang moenih. Tedae amih te na moeithen dongah na bantang kut kah na bantha, na maelhmai kah khosae nen ni na khang.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Ka manghai Pathen nang loh Jakob kah khangnah ham uen lah.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Nang rhang neh ka rhal rhoek te ka thoeh uh. Kaimih taengkah aka tlai rhoek na ming neh ka suntlae uh.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Ka liva dongah ka pangtung pawt tih ka cunghang loh kai n'khang moenih.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Tedae ka rhal kut lamkah kaimih nan khang tih kaimih kah ka lunguet rhoek te na yah sak.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Hnin takuem Pathen rhang neh ka thangthen uh tih na ming te kumhal duela ka uem uh ni. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Tedae nan hlahpham tih kaimih kah hmaithae na saii dae ka caempuei taengla na pawk tloe moenih.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Rhal taeng lamkah kaimih he hnuk la let nan khuen vaengah ka lunguet rhoek loh amamih vik te tukvat uh thae.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Boiv a bangla kaimih he maeh la nan mop tih namtom taengah kaimih he nan thaek nan yak.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
A rhoeh pawt dongah na pilnam na yoih dae amih phu nen khaw na rhoeng hae pawh.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Imben rhoek ham kokhahnah, tamdaengnah neh kaepvai kah soehsalnah la kaimih nan khueh.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Namtom rhoek taengah thuidoeknah neh namtu pawt kah lu thuknah ham ni kaimih he nan khueh.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Kamah kah mingthae loh hnin takuem kamah hmuh ah om tih,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
aka veet kah ol neh thunkha nah phu aka lo kah mikhmuh ah a hliphen dongah ka maelhmai he yahpohnah loh a thing khoep.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
He boeih loh kaimih taengah ha pai dae nang kan hnilh uh pawt tih na paipi dongah rhi ka lat uh moenih.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Ka lungbuei he a hnuk la balkhong pawh. Kaimih khokan long khaw na caehlong te phaelh pawh.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Tedae pongui kho ah kaimih nan phen tih dueknah hlipkhup neh nan khuk thil.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Ka Pathen ming ka hnilh uh tih rhalawt pathen taengah kut ka phuel uh atah,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Lungbuei kah a huephael aka ming Pathen loh hekah he khe mahpawt a?
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Nang ham dongah maeh aka ngawn kah boiva la poek uh tih hnin takuem ah kaimih n'ngawn uh.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Haenghang laeh ba dongah lae na ih. Ka Boeipa, thoo laeh a yoeyah la nan hlahpham tarha mahpawh.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Ba dongah lae na hmai na thuh tih kaimih pum kah phacipphabaem neh hnaemtaeknah na hnilh?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Kaimih hinglu loh laipi dongla ngam tih kaimih bung loh diklai la khoem uh coeng.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Kaimih kah bomkung aw thoo lamtah na sitlohnah dongah kaimih n'lat dae.
