< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
For the Leader; upon Aijeleth ha-Shahar. A Psalm of David. My God, my God, why hast Thou forsaken me, and art far from my help at the words of my cry?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
O my God, I call by day, but Thou answerest not; and at night, and there is no surcease for me.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Yet Thou art holy, O Thou that art enthroned upon the praises of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In Thee did our fathers trust; they trusted, and Thou didst deliver them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Unto Thee they cried, and escaped; in Thee did they trust, and were not ashamed.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But I am a worm, and no man; a reproach of men, and despised of the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All they that see me laugh me to scorn; they shoot out the lip, they shake the head:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
'Let him commit himself unto the LORD! let Him rescue him; let Him deliver him, seeing He delighteth in him.'
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
For Thou art He that took me out of the womb; Thou madest me trust when I was upon my mother's breasts.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Upon Thee I have been cast from my birth; Thou art my God from my mother's womb.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Be not far from me; for trouble is near; for there is none to help.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many bulls have encompassed me; strong bulls of Bashan have beset me round.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They open wide their mouth against me, as a ravening and a roaring lion.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
I am poured out like water, and all my bones are out of joint; my heart is become like wax; it is melted in mine inmost parts.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my throat; and Thou layest me in the dust of death.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For dogs have encompassed me; a company of evil-doers have inclosed me; like a lion, they are at my hands and my feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I may count all my bones; they look and gloat over me.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They part my garments among them, and for my vesture do they cast lots.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But Thou, O LORD, be not far off; O Thou my strength, hasten to help me.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver my soul from the sword; mine only one from the power of the dog.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the lion's mouth; yea, from the horns of the wild-oxen do Thou answer me.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will declare Thy name unto my brethren; in the midst of the congregation will I praise Thee.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
'Ye that fear the LORD, praise Him; all ye the seed of Jacob, glorify Him; and stand in awe of Him, all ye the seed of Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For He hath not despised nor abhorred the lowliness of the poor; neither hath He hid His face from him; but when he cried unto Him, He heard.'
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
From Thee cometh my praise in the great congregation; I will pay my vows before them that fear Him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Let the humble eat and be satisfied; let them praise the LORD that seek after Him; may your heart be quickened for ever!
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All the ends of the earth shall remember and turn unto the LORD; and all the kindreds of the nations shall worship before Thee.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For the kingdom is the LORD'S; and He is the ruler over the nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
All the fat ones of the earth shall eat and worship; all they that go down to the dust shall kneel before Him, even he that cannot keep his soul alive.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
A seed shall serve him; it shall be told of the Lord unto the next generation.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
They shall come and shall declare His righteousness unto a people that shall be born, that He hath done it.

< Salmenes 22 >