Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Hvali, dušo moja, Gospoda.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Hvaliæu Gospoda za života svojega, pjevaæu Bogu svojemu dok me je god.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Ne uzdajte se u knezove, u sina èovjeèijega, u kojega nema pomoæi.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Iziðe iz njega duh, i vrati se u zemlju svoju: taj dan propadnu sve pomisli njegove.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Blago onome, kojemu je pomoænik Bog Jakovljev, kojemu je nadanje u Gospodu, Bogu njegovu,

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Koji je stvorio nebo i zemlju, more i sve što je u njima; koji drži vjeru uvijek,

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Èini sud onima, kojima se èini krivo; daje hranu gladnima. Gospod driješi svezane,

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Gospod otvora oèi slijepcima, podiže oborene, Gospod ljubi pravednike.

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Gospod èuva došljake, pomaže siroti i udovici; a put bezbožnièki prevraæa.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Gospod je car dovijeka, Bog tvoj, Sione, od koljena do koljena. Aliluja.