Salmenes 141
1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
A Psalm of David. LORD, I have called Thee; make haste unto me; give ear unto my voice, when I call unto Thee.
2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
Let my prayer be set forth as incense before Thee, the lifting up of my hands as the evening sacrifice.
3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
Set a guard, O LORD, to my mouth; keep watch at the door of my lips.
4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
Incline not my heart to any evil thing, to be occupied in deeds of wickedness with men that work iniquity; and let me not eat of their dainties.
5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
Let the righteous smite me in kindness, and correct me; oil so choice let not my head refuse; for still is my prayer because of their wickedness.
6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
Their judges are thrown down by the sides of the rock; and they shall hear my words, that they are sweet.
7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. (Sheol h7585)
As when one cleaveth and breaketh up the earth, our bones are scattered at the grave's mouth. (Sheol h7585)
8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
For mine eyes are unto Thee, O GOD the Lord; in Thee have I taken refuge, O pour not out my soul.
9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
Keep me from the snare which they have laid for me, and from the gins of the workers of iniquity.
10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
Let the wicked fall into their own nets, whilst I withal escape.
