Salmenes 139
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
For the Leader. A Psalm of David. O LORD, Thou hast searched me, and known me.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
Thou knowest my downsitting and mine uprising, Thou understandest my thought afar off.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
Thou measurest my going about and my lying down, and art acquainted with all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, Thou knowest it altogether.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
Thou hast hemmed me in behind and before, and laid Thy hand upon me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Such knowledge is too wonderful for me; too high, I cannot attain unto it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Whither shall I go from Thy spirit? or whither shall I flee from Thy presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend up into heaven, Thou art there; if I make my bed in the nether-world, behold, Thou art there. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I take the wings of the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea;
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Even there would Thy hand lead me, and Thy right hand would hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
And if I say: 'Surely the darkness shall envelop me, and the light about me shall be night';
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Even the darkness is not too dark for Thee, but the night shineth as the day; the darkness is even as the light.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For Thou hast made my reins; Thou hast knit me together in my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will give thanks unto Thee, for I am fearfully and wonderfully made; wonderful are Thy works; and that my soul knoweth right well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My frame was not hidden from Thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
Thine eyes did see mine unformed substance, and in Thy book they were all written — even the days that were fashioned, when as yet there was none of them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
How weighty also are Thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
If I would count them, they are more in number than the sand; were I to come to the end of them, I would still be with Thee.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
If Thou but wouldest slay the wicked, O God — depart from me therefore, ye men of blood;
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
Who utter Thy name with wicked thought, they take it for falsehood, even Thine enemies —
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do not I hate them, O LORD, that hate Thee? And do not I strive with those that rise up against Thee?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I hate them with utmost hatred; I count them mine enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, and know my heart, try me, and know my thoughts;
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if there be any way in me that is grievous, and lead me in the way everlasting.
