< Salmenes 127 >
1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
A Song of Ascents; of Solomon. Except the LORD build the house, they labour in vain that build it; except the LORD keep the city, the watchman waketh but in vain.
2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
It is vain for you that ye rise early, and sit up late, ye that eat the bread of toil; so He giveth unto His beloved in sleep.
3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
Lo, children are a heritage of the LORD; the fruit of the womb is a reward.
4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.
As arrows in the hand of a mighty man, so are the children of one's youth.
5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Happy is the man that hath his quiver full of them; they shall not be put to shame, when they speak with their enemies in the gate.