< Salmenes 120 >
1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
A Song of Ascents. In my distress I called unto the LORD, and He answered me.
2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
O LORD, deliver my soul from lying lips, from a deceitful tongue.
3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
What shall be given unto thee, and what shall be done more unto thee, thou deceitful tongue?
4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Sharp arrows of the mighty, with coals of broom.
5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Woe is me, that I sojourn with Meshech, that I dwell beside the tents of Kedar!
6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
My soul hath full long had her dwelling with him that hateth peace.
7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
I am all peace; but when I speak, they are for war.