< Salmenes 122 >
1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
Naragsakanak idi kinunada kaniak, “Mapantayo iti balay ni Yahweh.”
2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
Agtaktakder dagiti sakami iti uneg dagiti ruanganmo, O Jerusalem.
3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
Naibangon ti Jerusalem a kas iti siudad a sangsangkamaysa a nagi-innasideg.
4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
Simmang-at dagiti tribu sadiay, dagiti tribu ni Yahweh, a kas linteg iti Israel nga agyaman iti nagan ni Yahweh.
5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
Nakatugaw kadagiti trono sadiay dagiti mangidadaulo, tapno mangngeddeng iti sangkabalayan ni David.
6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
Ikararagyo ti kappia ti Jerusalem! Rumang-ay dagiti agayat kenka.
7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
Adda koma iti kappia iti uneg dagiti padermo ken kinarang-ay iti uneg dagiti torem.
8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
Gapu kadagiti kakabsat ken kakaduak, ibagak ita, “Adda koma iti kappia iti kaunggam.”
9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
Gapu iti balay ni Yahweh a Diostayo, ikararagko iti pagimbagam.