< Salmenes 120 >

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
The song of greces. Whanne Y was set in tribulacioun, Y criede to the Lord; and he herde me.
2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
Lord, delyuere thou my soule fro wickid lippis; and fro a gileful tunge.
3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
What schal be youun to thee, ether what schal be leid to thee; to a gileful tunge?
4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Scharpe arowis of the myyti; with colis that maken desolat.
5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Allas to me! for my dwelling in an alien lond is maad long, Y dwellide with men dwellinge in Cedar; my soule was myche a comelyng.
6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
I was pesible with hem that hatiden pees;
7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
whanne Y spak to hem, thei ayenseiden me with outen cause.

< Salmenes 120 >