Salmenes 119
1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
Alleluia. Blessid ben men with out wem in the weie; that gon in the lawe of the Lord.
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
Blessid ben thei, that seken hise witnessingis; seken him in al the herte.
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
For thei that worchen wickidnesse; yeden not in hise weies.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
Thou hast comaundid; that thin heestis be kept greetly.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
I wolde that my weies be dressid; to kepe thi iustifiyngis.
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Thanne Y schal not be schent; whanne Y schal biholde perfitli in alle thin heestis.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
I schal knouleche to thee in the dressing of herte; in that that Y lernyde the domes of thi riytfulnesse.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
I schal kepe thi iustifiyngis; forsake thou not me on ech side.
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
In what thing amendith a yong waxinge man his weie? in keping thi wordis.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
In al myn herte Y souyte thee; putte thou me not awei fro thin heestis.
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
In myn herte Y hidde thi spechis; that Y do not synne ayens thee.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
Lord, thou art blessid; teche thou me thi iustifiyngis.
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
In my lippis Y haue pronounsid; alle the domes of thi mouth.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
I delitide in the weie of thi witnessingis; as in alle richessis.
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
I schal be ocupied in thin heestis; and Y schal biholde thi weies.
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
I schal bithenke in thi iustifiyngis; Y schal not foryete thi wordis.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
Yelde to thi seruaunt; quiken thou me, and Y schal kepe thi wordis.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
Liytne thou myn iyen; and Y schal biholde the merueils of thi lawe.
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
I am a comeling in erthe; hide thou not thin heestis fro me.
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
Mi soule coueitide to desire thi iustifiyngis; in al tyme.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
Thou blamedist the proude; thei ben cursid, that bowen awei fro thin heestis.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
Do thou awei `fro me schenschipe and dispising; for Y souyte thi witnessingis.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
For whi princis saten, and spaken ayens me; but thi seruaunt was exercisid in thi iustifiyngis.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
For whi and thi witnessyngis is my thenkyng; and my counsel is thi iustifiyngis.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
Mi soule cleuede to the pawment; quykine thou me bi thi word.
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
I telde out my weies, and thou herdist me; teche thou me thi iustifiyngis.
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
Lerne thou me the weie of thi iustifiyngis; and Y schal be exercisid in thi merueils.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
Mi soule nappide for anoye; conferme thou me in thi wordis.
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
Remoue thou fro me the weie of wickidnesse; and in thi lawe haue thou merci on me.
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
I chees the weie of treuthe; Y foryat not thi domes.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
Lord, Y cleuede to thi witnessyngis; nyle thou schende me.
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
I ran the weie of thi comaundementis; whanne thou alargidist myn herte.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
Lord, sette thou to me a lawe, the weie of thi iustifiyngis; and Y schal seke it euere.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
Yyue thou vndurstonding to me, and Y schal seke thi lawe; and Y schal kepe it in al myn herte.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
Lede me forth in the path of thin heestis; for Y wolde it.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
`Bowe thou myn herte in to thi witnessingus; and not in to aueryce.
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
Turne thou awei myn iyen, that `tho seen not vanyte; quykene thou me in thi weie.
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
Ordeyne thi speche to thi seruaunt; in thi drede.
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
Kitte awey my schenschip, which Y supposide; for thi domes ben myrie.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
Lo! Y coueitide thi comaundementis; quikene thou me in thin equite.
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
And, Lord, thi merci come on me; thin heelthe come bi thi speche.
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
And Y schal answere a word to men seiynge schenschipe to me; for Y hopide in thi wordis.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
And take thou not awei fro my mouth the word of treuthe outerli; for Y hopide aboue in thi domes.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
And Y schal kepe thi lawe euere; in to the world, and in to the world of world.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
And Y yede in largenesse; for Y souyte thi comaundementis.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
And Y spak of thi witnessyngis in the siyt of kingis; and Y was not schent.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
And Y bithouyte in thin heestis; whiche Y louede.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
And Y reiside myn hondis to thi comaundementis, whiche Y louede; and Y schal be excercisid in thi iustifiyngis.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
Lord, haue thou mynde on thi word to thi seruaunt; in which word thou hast youe hope to me.
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
This coumfortide me in my lownesse; for thi word quikenede me.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
Proude men diden wickidli bi alle thingis; but Y bowide not awei fro thi lawe.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
Lord, Y was myndeful on thi domes fro the world; and Y was coumfortid.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
Failing helde me; for synneris forsakinge thi lawe.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
Thi iustifiyngis weren delitable to me to be sungun; in the place of my pilgrimage.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
Lord, Y hadde mynde of thi name bi niyt; and Y kepte thi lawe.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
This thing was maad to me; for Y souyte thi iustifiyngis.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
Lord, my part; Y seide to kepe thi lawe.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
I bisouyte thi face in al myn herte; haue thou merci on me bi thi speche.
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
I bithouyte my weies; and Y turnede my feet in to thi witnessyngis.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
I am redi, and Y am not disturblid; to kepe thi comaundementis.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
The coordis of synneris han biclippid me; and Y haue not foryete thi lawe.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
At mydnyyt Y roos to knouleche to thee; on the domes of thi iustifiyngis.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
I am parcener of alle that dreden thee; and kepen thin heestis.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
Lord, the erthe is ful of thi merci; teche thou me thi iustifiyngis.
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
Lord, thou hast do goodnesse with thi seruaunt; bi thi word.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
Teche thou me goodnesse, and loore, and kunnyng; for Y bileuede to thin heestis.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
Bifor that Y was maad meke, Y trespasside; therfor Y kepte thi speche.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
Thou art good; and in thi goodnesse teche thou me thi iustifiyngis.
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
The wickidnesse of hem that ben proude, is multiplied on me; but in al myn herte Y schal seke thin heestis.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
The herte of hem is cruddid as mylk; but Y bithouyte thi lawe.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
It is good to me, that thou hast maad me meke; that Y lerne thi iustifiyngis.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
The lawe of thi mouth is betere to me; than thousyndis of gold and of siluer.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
Thin hondis maden me, and fourmeden me; yyue thou vndurstondyng to me, that Y lerne thin heestis.
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
Thei that dreden thee schulen se me, and schulen be glad; for Y hopide more on thi wordis.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
Lord, Y knewe, that thi domes ben equite; and in thi treuth thou hast maad me meke.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
Thi merci be maad, that it coumforte me; bi thi speche to thi seruaunt.
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
Thi merciful doyngis come to me, and Y schal lyue; for thi lawe is my thenkyng.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
Thei that ben proude be schent, for vniustli thei diden wickidnesse ayens me; but Y schal be exercisid in thin heestis.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
Thei that dreden thee be turned to me; and thei that knowen thi witnessyngis.
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
Myn herte be maad vnwemmed in thi iustifiyngis; that Y be not schent.
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
Mi soule failide in to thin helthe; and Y hopide more on thi word.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
Myn iyen failiden in to thi speche; seiynge, Whanne schalt thou coumforte me?
83 For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
For Y am maad as a bowge in frost; Y haue not foryete thi iustifiyngis.
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
Hou many ben the daies of thi seruaunt; whanne thou schalt make doom of hem that pursuen me?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
Wickid men telden to me ianglyngis; but not as thi lawe.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
Alle thi comaundementis ben treuthe; wickid men han pursued me, helpe thou me.
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
Almeest thei endiden me in erthe; but I forsook not thi comaundementis.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
Bi thi mersi quikene thou me; and Y schal kepe the witnessingis of thi mouth.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
Lord, thi word dwellith in heuene; with outen ende.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
Thi treuthe dwellith in generacioun, and in to generacioun; thou hast foundid the erthe, and it dwellith.
91 Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
The dai lastith contynueli bi thi ordynaunce; for alle thingis seruen to thee.
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
No but that thi lawe was my thenking; thanne perauenture Y hadde perischid in my lownesse.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
With outen ende Y schal not foryete thi iustifiyngis; for in tho thou hast quikened me.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
I am thin, make thou me saaf; for Y haue souyt thi iustifiyngis.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
Synneris aboden me, for to leese me; Y vndurstood thi witnessingis.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
I siy the ende of al ende; thi comaundement is ful large.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
Lord, hou louede Y thi lawe; al dai it is my thenking.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
Aboue myn enemyes thou madist me prudent bi thi comaundement; for it is to me with outen ende.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
I vndurstood aboue alle men techinge me; for thi witnessingis is my thenking.
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
I vndirstood aboue eelde men; for Y souyte thi comaundementis.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
I forbeed my feet fro al euel weie; that Y kepe thi wordis.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
I bowide not fro thi domes; for thou hast set lawe to me.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
Thi spechis ben ful swete to my cheekis; aboue hony to my mouth.
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
I vnderstood of thin heestis; therfor Y hatide al the weie of wickidnesse.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
Thi word is a lanterne to my feet; and liyt to my pathis.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
I swoor, and purposide stidefastli; to kepe the domes of thi riytfulnesse.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
I am maad low bi alle thingis; Lord, quykene thou me bi thi word.
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
Lord, make thou wel plesinge the wilful thingis of my mouth; and teche thou me thi domes.
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
Mi soule is euere in myn hondis; and Y foryat not thi lawe.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
Synneris settiden a snare to me; and Y erride not fro thi comaundementis.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
I purchasside thi witnessyngis bi eritage with outen ende; for tho ben the ful ioiyng of myn herte.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
I bowide myn herte to do thi iustifiyngis with outen ende; for reward.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
I hatide wickid men; and Y louede thi lawe.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
Thou art myn helpere, and my `taker vp; and Y hopide more on thi word.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
Ye wickide men, bowe awei fro me; and Y schal seke the comaundementis of my God.
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
Vp take thou me bi thi word, and Y schal lyue; and schende thou not me fro myn abydyng.
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
Helpe thou me, and Y schal be saaf; and Y schal bithenke euere in thi iustifiyngis.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
Thou hast forsake alle men goynge awey fro thi domes; for the thouyt of hem is vniust.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
I arettide alle the synneris of erthe brekeris of the lawe; therfor Y louede thi witnessyngis.
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
Naile thou my fleischis with thi drede; for Y dredde of thi domes.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
I dide doom and riytwisnesse; bitake thou not me to hem that falsli chalengen me.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
Take vp thi seruaunt in to goodnesse; thei that ben proude chalenge not me.
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
Myn iyen failiden in to thin helthe; and in to the speche of thi riytfulnesse.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
Do thou with thi seruaunt bi thi merci; and teche thou me thi iustifiyngis.
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
I am thi seruaunt, yyue thou vndurstondyng to me; that Y kunne thi witnessingis.
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
Lord, it is tyme to do; thei han distried thi lawe.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
Therfor Y louede thi comaundementis; more than gold and topazion.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
Therfor Y was dressid to alle thin heestis; Y hatide al wickid weie.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
Lord, thi witnessingis ben wondirful; therfor my soule souyte tho.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
Declaring of thi wordis liytneth; and yyueth vnderstonding to meke men.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
I openede my mouth, and drouy the spirit; for Y desiride thi comaundementis.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
Biholde thou on me, and haue merci on me; bi the dom of hem that louen thi name.
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
Dresse thou my goyingis bi thi speche; that al vnriytfulnesse haue not lordschip on me.
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
Ayeyn bie thou me fro the false chalengis of men; that Y kepe thin heestis.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
Liytne thi face on thi seruaunt; and teche thou me thi iustifiyngis.
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
Myn iyen ledden forth the outgoynges of watris; for thei kepten not thi lawe.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
Lord, thou art iust; and thi dom is riytful.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
Thou hast comaundid riytfulnesse, thi witnessingis; and thi treuthe greetli to be kept.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Mi feruent loue made me to be meltid; for myn enemys foryaten thi wordis.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
Thi speche is greetli enflawmed; and thi seruaunt louede it.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
I am yong, and dispisid; Y foryat not thi iustifiyngis.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
Lord, thi riytfulnesse is riytfulnesse with outen ende; and thi lawe is treuthe.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
Tribulacioun and angwische founden me; thin heestis is my thenking.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
Thi witnessyngis is equite with outen ende; yyue thou vndirstondyng to me, and Y schal lyue.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
I criede in al myn herte, Lord, here thou me; and Y schal seke thi iustifiyngis.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
I criede to thee, make thou me saaf; that Y kepe thi comaundementis.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
I bifor cam in ripenesse, and Y criede; Y hopide aboue on thi wordis.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
Myn iyen bifor camen to thee ful eerli; that Y schulde bithenke thi speches.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
Lord, here thou my vois bi thi merci; and quykene thou me bi thi doom.
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
Thei that pursuen me neiyden to wickidnesse; forsothe thei ben maad fer fro thi lawe.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
Lord, thou art nyy; and alle thi weies ben treuthe.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
In the bigynnyng Y knewe of thi witnessingis; for thou hast foundid tho with outen ende.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
Se thou my mekenesse, and delyuere thou me; for Y foryat not thi lawe.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
Deme thou my dom, and ayenbie thou me; quikene thou me for thi speche.
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
Heelthe is fer fro synners; for thei souyten not thi iustifiyngis.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
Lord, thi mercies ben manye; quykene thou me bi thi dom.
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
Thei ben manye that pursuen me, and doen tribulacioun to me; Y bowide not awei fro thi witnessingis.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
I siy brekers of the lawe, and Y was meltid; for thei kepten not thi spechis.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
Lord, se thou, for Y louede thi comaundementis; quikene thou me in thi merci.
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
The bigynnyng of thi wordis is treuthe; alle the domes of thi riytwisnesse ben withouten ende.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
Princes pursueden me with outen cause; and my herte dredde of thi wordis.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
I schal be glad on thi spechis; as he that fyndith many spuylis.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
I hatide and wlatide wickidnesse; forsothe Y louede thi lawe.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
I seide heriyngis to thee seuene sithis in the dai; on the domes of thi riytfulnesse.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
Miche pees is to hem that louen thi lawe; and no sclaundir is to hem.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
Lord, Y abood thin heelthe; and Y louede thin heestis.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
Mi soule kepte thi witnessyngis; and louede tho greetli.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
I kepte thi `comaundementis, and thi witnessingis; for alle my weies ben in thi siyt.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
Lord, my biseching come niy in thi siyt; bi thi speche yyue thou vndurstonding to me.
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
Myn axing entre in thi siyt; bi thi speche delyuere thou me.
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
Mi lippis schulen telle out an ympne; whanne thou hast tauyte me thi iustifiyngis.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
Mi tunge schal pronounce thi speche; for whi alle thi comaundementis ben equite.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
Thin hond be maad, that it saue me; for Y haue chose thin heestis.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
Lord, Y coueitide thin heelthe; and thi lawe is my thenking.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
Mi soule schal lyue, and schal herie thee; and thi domes schulen helpe me.
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
I erride as a scheep that perischide; Lord, seke thi seruaunt, for Y foryat not thi comaundementis.
