Salmenes 120

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

A Song of Ascents. Unto Yahweh, in the distress that befell me, I cried—and he answered me.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

O Yahweh! rescue thou my soul—from the false lip, from the deceitful tongue.

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

What shall be given to thee, and what shall be added to thee, thou deceitful tongue?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

The arrows of the hero sharpened, with burning coals of broom.

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Woe is me, That I sojourn in Meshek, —That I abide near the tents of Kedar!

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

Long, hath my soul had her dwelling with him that hateth peace:

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

I, am for peace, and verily I speak, They, are for war!