< Salmenes 116 >
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
Yahweh Pakai in ka o eingai peh eikhoto dia katao na eisan peh jeh in keiman Yahweh Pakai kangailui.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
Aman eihin ang ngat a kataona eingaipeh'in kahaithei laisea keima katao jing jingding ahi.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol )
Thinan apon in eihin tomkhum e; lhankhuh gimneitah chun eihin lonvuh e. Keiman lungkhamna leh lunggimna ngen kamu e. (Sheol )
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
hiteng chuleh keiman Yahweh Pakai min kakoujin, “Yahweh Pakai lungset'in neihuhdoh'in!” katijin ahi.
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
Yahweh Pakai hi itobang tah'a milungsetthem hitam! Chuleh itobang tah'a pha a hitam! iPathen'u Elohim hi ichangei a mikhoto them hitam!
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
Yahweh Pakai in chapang lungthengtah atahsanna neijachu ahahsatna'a ahoidoh jin ahi. Keima thina toh kimaitoa kaum laitah'in aman eihuhdoh'in ahi.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
Kalhagao, nacholdo namun hinjon kittan ajeh chu Yahweh Pakai hi keidingin aphalheh jenge.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
Aman kathina dinga kon in eihuhdoh'in kamitna mitlhi lonlouna dingle kakeng hi kakiselhuh louna dingin eiveng jenge.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
Hiche leisetna kahin laisen Yahweh Pakai masanga kavahle jengin ahi.
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
Yahweh Pakai keima kagenthei behseh jengtai katiteng jongleh nangma katahsan jing nalai e.
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
Kahahsat teng jongleh nangma kahin koujin ahi, ajeh chu hiche mitehi tahsan thei ahipouve.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
Thilpha simjoulou eibolpeh jeh'a hi Yahweh Pakai chu ipi kapehding ham?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
Keiman huhhingna khon hi domsang'ing ting eihuhhing jeh'a amin kathangvah ding ahi.
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
Keiman amite ho jouse masangah Yahweh Pakai ah kakitepna nitjing ing kate.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
Yahweh Pakai in angailut mite athiteng leh alainatpi lheh jengjin ahi.
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
O Yahweh Pakai keima nasoh kahi, nangin kasoh channa'a kon in neihuhdoh tai.
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
Keiman thangvahna hi kilhaina gantha napengting Yahweh Pakai min'in taovinge.
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
Keiman Yahweh Pakai a kakitepna chu amite jouse masangah pengtin,
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
Yahweh Pakai houin ah Jerusalem lailungah subulhit'ing kate. Yahweh Pakai chu thangvah'in umhen!