Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
For the end, a Psalm of David. For the end, a Psalm of David. O God, pass not over my praise in silence;
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
for the mouth of the sinner and the mouth of the crafty [man] have been opened against me: they have spoken against me with a crafty tongue.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
And they have compassed me with words of hatred; and fought against me without a cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Instead of loving me, they falsely accused me: but I continued to pray.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
And they rewarded me evil for good, and hatred for my love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Set thou a sinner against him; and let the devil stand at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged, let him go forth condemned: and let his prayer become sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Let his days be few: and let another take his office of overseer.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Let his children be orphans, and his wife a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Let his children wander without a dwelling-place, and beg: let them be cast out of their habitations.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Let [his] creditor exact all that belongs to him: and let strangers spoil his labours.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Let him have no helper; neither let there be any one to have compassion on his fatherless children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Let his children be [given up] to utter destruction: in one generation let his name be blotted out.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Let the iniquity of his fathers be remembered before the Lord; and let not the sin of his mother be blotted out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Let them be before the Lord continually; and let their memorial be blotted out from the earth.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Because he remembered not to shew mercy, but persecuted the needy and poor man, and [that] to slay him that was pricked in the heart.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
He loved cursing also, and it shall come upon him; and he took not pleasure in blessing, so it shall be removed far from him.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Yea, he put on cursing as a garment, and it is come as water into his bowels, and as oil into his bones.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Let it be to him as a garment which he puts on, and as a girdle with which he girds himself continually.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
This is the dealing of the Lord with those who falsely accuse me, and of them that speak evil against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But thou, O Lord, Lord, deal [mercifully] with me, for thy name's sake: for thy mercy is good.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Deliver me, for I am poor and needy; and my heart is troubled within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am removed as a shadow in its going down: I am tossed up and down like locusts.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees are weakened through fasting, and my flesh is changed by reason of [the want of] oil.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
I became also a reproach to them: [when] they saw me they shook their heads.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O Lord my God; and save me according to thy mercy.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
And let them know that this is thy hand; and [that] thou, Lord, hast wrought it.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Let them curse, but thou shalt bless: let them that rise up against me be ashamed, but let thy servant rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Let those that falsely accuse me be clothed with shame, and let them cover themselves with their shame as with a mantle.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will give thanks to the Lord abundantly with my mouth; and in the midst of many I will praise him.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he stood on the right hand of the poor, to save [me] from them that persecute my soul.
