Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
[A Psalm] of David. Bless the Lord, O my soul. O Lord my God, thou art very great; thou hast clothed thyself with praise and honour:
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
who dost robe thyself with light as with a garment; spreading out the heaven as a curtain.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Who covers his chambers with waters; who makes the clouds his chariot; who walks on the wings of the wind.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Who makes his angels spirits, and his ministers a flaming fire.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Who establishes the earth on her sure foundation: it shall not be moved for ever.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
The deep, as it were a garment, is his covering: the waters shall stand on the hills.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
At thy rebuke they shall flee; at the voice of thy thunder they shall be alarmed.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
They go up to the mountains, and down to the plains, to the place which thou hast founded for them.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Thou hast set a bound which they shall not pass, neither shall they turn again to cover the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He sends forth his fountains among the valleys: the waters shall run between the mountains.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They shall give drink to all the wild beasts of the field: the wild asses shall take [of them] to [quench] their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
By them shall the birds of the sky lodge: they shall utter a voice out of the midst of the rocks.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
He waters the mountains from his chambers: the earth shall be satisfied with the fruit of thy works.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
He makes grass to grow for the cattle, and green herb for the service of men, to bring bread out of the earth;
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
and wine makes glad the heart of man, to make his face cheerful with oil: and bread strengthens man's heart.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The trees of the plain shall be full [of sap]; [even] the cedars of Libanus which he has planted.
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
There the sparrows will build their nests; and the house of the heron takes the lead among them.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high mountains are a refuge for the stags, [and] the rock for the rabbits.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He appointed the moon for seasons: the sun knows his going down.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Thou didst make darkness, and it was night; in it all the wild beasts of the forest will be abroad:
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
[even] young lions roaring for prey, and to seek meat for themselves from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
The sun arises, and they shall be gathered together, and shall lie down in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Man shall go forth to his work, and to his labour till evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
How great are thy works, O Lord! in wisdom hast thou wrought them all: the earth is filled with thy creation.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
[So is] this great and wide sea: there are things creeping innumerable, small animals and great.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There go the ships; [and] this dragon whom thou hast made to play in it.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
All wait upon thee, to give them [their] food in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
When thou hast given [it] them, they will gather [it]; and when thou hast opened thine hand, they shall all be filled with good.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
But when thou hast turned away thy face, they shall be troubled: thou wilt take away their breath, and they shall fail, and return to their dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Thou shalt send forth thy Spirit, and they shall be created; and thou shalt renew the face of the earth.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Let the glory of the Lord be for ever: the Lord shall rejoice in his works;
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
who looks upon the earth, and makes it tremble; who touches the mountains, and they smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing to the Lord while I live; I will sing praise to my God while I exist.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Let my meditation be sweet to him: and I will rejoice in the Lord.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Let the sinners fail from off the earth, and transgressors, so that they shall be no more. Bless the Lord, O my soul.
