Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
BOOK V 'O give thanks unto the LORD, for He is good, for His mercy endureth for ever.'
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
So let the redeemed of the LORD say, whom He hath redeemed from the hand of the adversary;
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And gathered them out of the lands, from the east and from the west, from the north and from the sea.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in the wilderness in a desert way; they found no city of habitation.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried unto the LORD in their trouble, and He delivered them out of their distresses.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And He led them by a straight way, that they might go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For He hath satisfied the longing soul, and the hungry soul He hath filled with good.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Such as sat in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron —
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they rebelled against the words of God, and contemned the counsel of the Most High.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Therefore He humbled their heart with travail, they stumbled, and there was none to help —
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
They cried unto the LORD in their trouble, and He saved them out of their distresses.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bands in sunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For He hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Crazed because of the way of their transgression, and afflicted because of their iniquities —
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul abhorred all manner of food, and they drew near unto the gates of death —
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
They cried unto the LORD in their trouble, and He saved them out of their distresses;
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sent His word, and healed them, and delivered them from their graves.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them offer the sacrifices of thanksgiving, and declare His works with singing.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that go down to the sea in ships, that do business in great waters —
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
These saw the works of the LORD, and His wonders in the deep;
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
For He commanded, and raised the stormy wind, which lifted up the waves thereof;
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mounted up to the heaven, they went down to the deeps; their soul melted away because of trouble;
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reeled to and fro, and staggered like a drunken man, and all their wisdom was swallowed up —
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
They cried unto the LORD in their trouble, and He brought them out of their distresses.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He made the storm a calm, so that the waves thereof were still.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Then were they glad because they were quiet, and He led them unto their desired haven.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Let them exalt Him also in the assembly of the people, and praise Him in the seat of the elders.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He turneth rivers into a wilderness, and watersprings into a thirsty ground;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land into a salt waste, for the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He turneth a wilderness into a pool of water, and a dry land into watersprings.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there He maketh the hungry to dwell, and they establish a city of habitation;
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And sow fields, and plant vineyards, which yield fruits of increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
He blesseth them also, so that they are multiplied greatly, and suffereth not their cattle to decrease.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Again, they are minished and dwindle away through oppression of evil and sorrow.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the waste, where there is no way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Yet setteth He the needy on high from affliction, and maketh his families like a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The upright see it, and are glad; and all iniquity stoppeth her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Whoso is wise, let him observe these things, and let them consider the mercies of the LORD.
