Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
For the Leader. A Psalm of David. O God of my praise, keep not silence;
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
For the mouth of the wicked and the mouth of deceit have they opened against me; they have spoken unto me with a lying tongue.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They compassed me about also with words of hatred, and fought against me without a cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
In return for my love they are my adversaries; but I am all prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
And they have laid upon me evil for good, and hatred for my love:
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
'Set Thou a wicked man over him; and let an adversary stand at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged, let him go forth condemned; and let his prayer be turned into sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Let his days be few; let another take his charge.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Let his children be fatherless, and his wife a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Let his children be vagabonds, and beg; and let them seek their bread out of their desolate places.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Let the creditor distrain all that he hath; and let strangers make spoil of his labour.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Let there be none to extend kindness unto him; neither let there be any to be gracious unto his fatherless children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Let his posterity be cut off; in the generation following let their name be blotted out.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Let the iniquity of his fathers be brought to remembrance unto the LORD; and let not the sin of his mother be blotted out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Let them be before the LORD continually, that He may cut off the memory of them from the earth.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Because that he remembered not to do kindness, but persecuted the poor and needy man, and the broken in heart he was ready to slay.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Yea, he loved cursing, and it came unto him; and he delighted not in blessing, and it is far from him.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
He clothed himself also with cursing as with his raiment, and it is come into his inward parts like water, and like oil into his bones.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Let it be unto him as the garment which he putteth on, and for the girdle wherewith he is girded continually.'
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
This would mine adversaries effect from the LORD, and they that speak evil against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But Thou, O GOD the Lord, deal with me for Thy name's sake; because Thy mercy is good, deliver Thou me.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
For I am poor and needy, and my heart is wounded within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am gone like the shadow when it lengtheneth; I am shaken off as the locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees totter through fasting; and my flesh is lean, and hath no fatness.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
I am become also a taunt unto them; when they see me, they shake their head.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O LORD my God; O save me according to Thy mercy;
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
That they may know that this is Thy hand; that Thou, LORD, hast done it.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Let them curse, but bless Thou; when they arise, they shall be put to shame, but Thy servant shall rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Mine adversaries shall be clothed with confusion, and shall put on their own shame as a robe.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will give great thanks unto the LORD with my mouth; yea, I will praise Him among the multitude;
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Because He standeth at the right hand of the needy, to save him from them that judge his soul.
