< Salmenes 107 >
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Yahweh Pakai hi aphatjeh'in thangvahna peuvin, Ami ngailutna dihtah hi tonsot'a dettou jing ahi.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Yahweh Pakai in nalhatdoh hitam? Achutileh phongdoh'in! Aman namelma holah'a kon a nahoidohsahhi miho seipeh'in.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Ajeh chu Aman gam tamtah a kon in solamle lhumlam'a kon in, sahlam le lhanglam a kon in sohchangho ahin puikhom'in ahi.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Miloi khat hi gamthip gam mah avah mang'un, in le lou beijin avah mang'un,
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Gilkil leh dangchah geovin a thiding konchan aum mun,
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
“Yahweh Pakai neipanpin” tin ahahsat nauva Pakai Yahweh akouvun, chuteng Aman agenthei nauva konnin ahuhdoh jin ahi.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Aman amaho chu bitkei chan apuijin achenna theiju khopi khatna akoiyin ahi.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Yahweh Pakai chu angailutna thupi tah jehleh thil kidang tahtah abolpeh jeh'un thangvahna peuhen.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Ajeh chu Aman adangchah ho adangnou sah'in, agilkil'ho thilpha tamtah tothon a-oiva sahjin ahi.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Miloikhat muthim lah athimlah pen a atouvin, lung gimna thihkhao vin ahen oh'in ahi.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Amaho Elohim Pathen thu dounan akiphin un, Elohim Pathen thumop chu anelpeh'un ahi.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Hijeh chun Aman amaho chu akhut hamtah in avo lhun, amaho alhuh phatnun koima akithopidiu aumpon ahi.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Ahahsat tenguleh Yahweh Pakai akoujiuvin “Yahweh Pakai neipanpin” atiuve. Hitengle chun Aman athohgim nauva kon in ahuhdohjin ahi.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Aman amaho chu muthimleh ahahsatnau thimjin banga thimlah a kon in apui galkaijin akihennao asutlhappeh'in ahi.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Yahweh Pakai chu ami ngailutna thupitah jehleh thil kidangtah tah abolpeh jeh'in thangvah uhen,
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
ajeh chu Aman sum-eng songkul kotpi avohlhahpeh'in chuleh akihennao thihkhao avohtan pehtan ahi.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Mingol themkhat chun boina asemuvin achonset jeh'un thohgimna atoh'un ahi.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
An le twi ngaichatnan athohlel lheh'un hiti chun amaho chu athiding kon ahiuve.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
“Yahweh Pakai neikithopin” tin ahahsat tenguleh Yahweh Pakai akoujiuvin Aman athohgim nauva kon in ahuhdohjin ahi.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Aman thu changkhat agahseijin aboldamjin, thina kotbul a kon in aloidohtan ahi.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ami lungsetna thupi tah jehleh amaho dinga thil kidang tamtah anabolpeh jeh'in Yahweh Pakai chu thangvahna peuhen.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Kilhaina gantha pummin thangvahna peuhen, chuleh athilbol kidangtah ho jeh'in thangvahna peuhen.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Mi phabep chu kong innei mangchan twikhanglen'ah vannoi leiset kiveina lampi ajot un akitollun ahi.
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Amaho jonghin twikhanglen athuhlang tah'a Yahweh Pakai thuneitah'a anatoh naleh thil thupi tahtah abolna ho amu'vin ahi.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Aman thu aseijin hui ahungnung doh'in twikhanglen ahin kinongsah'in ahi.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Kong innei hochu vanlanga anuh touvin chule twi thuhlah'a ahung kilehlut kitjin kongtol hochu kichatnan akileh leuvin ahi.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Amaho jukham ho bangin a-onle leuvin kichat tijat nan adim'un ahi.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
“Yahweh Pakai neihuh'un” tin ahahsat phatnun Yahweh Pakai akouvun, Amanjong agimnauva kon in ahuhdohjin ahi.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
A-o neochakhat'in hui le guo kithochu athipsah'in chuleh twi kinong jong asutang'in ahi.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Hiche athip theina chu ichan gei a pha a phatthei bohna hitam? Kongchu kong mun'ah bitkeichan apuilut in ahi.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Yahweh Pakai chu angailutna thupitah jehleh thilkidang tamtah abolpeh jeh'un thangvahna peuhen.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Nam lamkaiho masangleh, mipi kikhomho masangah japi hetthei doltah'in thangvahna peuhen.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Aman vadung jong neldigam aso sahjin, twisam putna munho jong gamgo leh adang chahna aso sahjin ahi.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Aman ga phatah sona gam phatah jong ima sodoh louna chitwi-al gamgo asosah thei in ahi, agam sunga cheng mipite phatmo jeh'a hitiachu abolji ahi.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Ahinlah Aman neldigam chu twikul asosah'in, chuleh gamgo jong twi putna mun aso sahjin ahi.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Aman gilkel dangchah techu khopi semdoh dinga hiche mun a chu achensah ding ahi.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Amahon aloulai uva muchi kitheuvin tin lengpigui tu uvintin ga lhingsetna akilodiu ahi.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Aman ichan gei a phatthei aboh hitam? Amahon insungmi tamtah atungdoh'un chuleh aganchahou ninglhingset ding ahi.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Ijemtia bolgentheina jalle, boina le hahsatna jalla umho mihem a akemsuh uva avaichat phatnuleh,
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Yahweh Pakai in alengteu hinpaidoh intin amaho gamgo laija pannabei in umsah leleu vintin,
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
hinla Yahweh Pakai in mivaichaho ahahsat nauva kon in kelngoihon phatah bangin ainsunga hinpunsah intin,
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Miphahon hiche thilsoh hohi hinveu vintin kipahdiu ahinla miphalou hochu suhthipma umdiu ahi.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Michingho jousen hitia thilsoh hohi lunggiltah'in hinheu vintin, amahon hitobang ikhankhouva kon a hi Yahweh Pakai mingailutna dihtah chu ahin mudohdiu ahi.