Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Perwerdigargha teshekkür éytinglar, Uning namini chaqirip iltija qilinglar, Uning qilghanlirini xelqler arisida ayan qilinglar!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Uninggha naxshilar éytip, Uni küylenglar; Uning pütkül karamet möjiziliri üstide séghinip oylininglar.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Muqeddes namidin pexirlinip danglanglar, Perwerdigarni izdigüchilerning köngli shadlansun!
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Perwerdigarni hemde Uning küchini izdenglar, Didar-huzurini toxtimay izdenglar.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Uning yaratqan möjizilirini, Karamet-alametlirini hem aghzidin chiqqan hökümlirini este tutunglar,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
I Uning quli Ibrahim nesli, Özi tallighanliri, Yaqupning oghulliri!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
U, Perwerdigar — Xudayimiz, Uning hökümliri pütkül yer yüzididur.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Özi tüzgen ehdisini ebediy yadida tutidu — — Bu Uning ming ewladqiche wedishleshken sözidur, —
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Yeni Ibrahim bilen tüzgen ehdisi, Ishaqqa ichken qesimidur.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
U buni Yaqupqimu nizam dep jezmleshtürdi, Israilgha ebediy ehde qilip bérip: —
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
«Sanga Qanaan zéminini bérimen, Uni mirasing bolghan nésiweng qilimen», — dédi,
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
— Gerche shu chaghda ularning sani az, Étiwargha élinmighan, shu yerdiki musapirlar bolsimu.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
Ular u yurttin bu yurtqa, Bu eldin u qebilige kézip yürdi;
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
U héchkimning ularni ézishige yol qoymidi, Ularni dep padishahlarghimu tenbih bérip: —
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
Men mesih qilghanlirimgha tegme, Peyghemberlirimge yaman ish qilma! — dédi.
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
U ashu yurtqa acharchiliqni buyrudi, Tirek bolghan ash-nanni qurutuwetti.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
U ulardin burun bir ademni ewetkenidi, Yüsüp qul qilip sétilghanidi.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Uning putliri zenjirde aghridi, Uning jéni tömürge kirip qisildi;
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Shundaqla ta özige éytilghan wehiy emelge ashurulghuche, Perwerdigarning söz-kalami uni sinap tawlidi;
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Pirewn ademlirini ewetip uni boshatquzdi, Qowmlarning hökümdari uni hörlükke chiqardi.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Uni öz ordisigha ghojidar qilip qoydi, Pütün mal-mülkige bashliq qilip teyinlep,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Öz wezirlirini uning ixtiyarida bolup terbiyilinishke, Aqsaqallirigha danaliq ögitishke tapshurdi.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Shuning bilen Israil Misirgha keldi, Yaquplar Hamning zéminida musapir bolup yashidi.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
[Perwerdigar] Öz xelqini köp nesillik qilip, Ezgüchiliridin küchlük qildi.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
U [Misirliqlarning] qelbide Öz xelqige nepret hasil qildi, Ularni Öz qullirigha hiyle-mikirlik bolushqa mayil qildi.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
U Öz quli bolghan Musani, Özining tallighini Harunni yollidi.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Ular [Misirda] ilahiy alametlerni ayan qilip, Ham zéminida uning möjizilirini ornatti.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Perwerdigar qarangghuluqni ewetip, [Zéminni] zulmetke qaplitiwetti; [Misirliqlar] Uning emrige qarshi turghan emesmu?
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
U ularning sulirini qan’gha aylandurdi, Béliqlirini qurutiwetti.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Ularning yerlirini mizh-mizh paqilar basti, Shah-emirlirining hujrilirighimu ular tolup ketti.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
U bir söz bilenla, ghuzh-ghuzh chiwinlar bésip keldi; Hemme bulung-puchqaqlarda ghing-ghing uchar chümüliler.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
U yamghurning ornigha möldür yaghdurup, Bu zémin’gha yalqunluq ot chüshürdi.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
U üzüm tallirini, enjur derexlirini urdi, Zémindiki derexlerni sunduruwetti.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
U bir söz qilishi bilenla, chéketkiler keldi, Sansiz yutqur hasharetler mizhildap,
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Zéminida bar bolghan giyahlarni yutuwetti, Étizlarning barliq hosullirini yep tügetti.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
[Axirda] zéminidiki barliq tunji tughulghanlarni, Ularning ghururi bolghan birinchi oghul balilirini qiriwetti.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Öz xelqini bolsa, altun-kümüshlerni kötürgüzüp chiqardi, Qebililiride birsimu yiqilip chüshüp qalghini yoq.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Ularning chiqqinigha Misir xushal boldi, Chünki ularning wehimisi [Misirliqlargha] chüshti.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
U ulargha bulutni sayiwen bolushqa, Otni tünde nur bolushqa berdi.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Ular soridi, U bödinilerni chiqardi, Ularni samawiy nan bilen qandurdi.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
U tashni yardi, sular bulduqlap chiqti; Qaqasliqta deryadek aqti.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Chünki U bergen muqeddes sözini, Öz quli Ibrahimni este tutti.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
U xelqini shad-xuramliq bilen, Öz tallighinini shadiyane tenteniler bilen [azadliqqa] chiqardi.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
U ulargha ellerning zéminlirini bérip, Ularni xelqlerning ejir-méhnetlirige muyesser qildi,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Bu, ularning Uning belgilimilirini tutup, Qanunlirigha itaet qilishi üchün idi! Hemdusana!
