Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Mi sone, perseyue thou my wisdom, and bowe doun thin eere to my prudence; that thou kepe thi thouytis,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
and thi lippis kepe teching. Yyue thou not tent to the falsnesse of a womman;
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
for the lippis of an hoore ben an hony coomb droppinge, and hir throte is clerere than oile;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
but the last thingis ben bittir as wormod, and hir tunge is scharp as a swerd keruynge on ech side.
Hir feet gon doun in to deeth; and hir steppis persen to hellis. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Tho goon not bi the path of lijf; hir steppis ben vncerteyn, and moun not be souyt out.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now therfor, my sone, here thou me, and go not awei fro the wordis of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Make fer thi weie fro hir, and neiye thou not to the doris of hir hous.
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Yyue thou not thin onour to aliens, and thi yeeris to the cruel;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
lest perauenture straungeris be fillid with thi strengthis, and lest thi trauels be in an alien hous;
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
and thou biweile in the laste daies, whanne thou hast wastid thi fleschis, and thi bodi; and thou seie,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Whi wlatide Y teching, and myn herte assentide not to blamyngis;
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
nether Y herde the voys of men techinge me, and Y bowide not doun myn eere to maistris?
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Almest Y was in al yuel, in the myddis of the chirche, and of the synagoge.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drinke thou watir of thi cisterne, and the floodis of thi pit.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Thi wellis be stremed forth; and departe thi watris in stretis.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Haue thou aloone `tho watris; and aliens be not thi parceneris.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Thi veyne be blessid; and be thou glad with the womman of thi yong wexynge age.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
An hynde moost dereworthe; and an hert calf moost acceptable. Hir teetis fille thee in al tyme; and delite thou contynueli in the loue of hir.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Mi sone, whi art thou disseyued of an alien womman; and art fostrid in the bosum of an othere?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
The Lord seeth the weie of a man; and biholdith alle hise steppis.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
The wickidnessis of a wyckid man taken hym; and he is boundun with the roopis of hise synnes.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He schal die, for he hadde not lernyng; and he schal be disseyued in the mychilnesse of his fooli.
