Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Maloba ya mokonzi Lemweli, mateya oyo mama na ye ateyaki ye:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Eh mwana na ngai ya mobali, mwana oyo abimi na libumu na ngai, mwana mobali oyo nalapelaka ndayi:
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Kosilisa makasi na yo na basi te, komitika te na basi oyo bapengwisaka bakonzi!
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Eh Lemweli, ebongi te mpo na bakonzi; te, ebongi te mpo na bato minene kotuna: « Wapi masanga ya makasi? »
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Noki te soki bameli yango, bakobosana mibeko mpe bakokata na bosembo te makambo ya banyokolami.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Pesa masanga ya makasi epai ya bato oyo balingi kokufa, mpe vino epai ya bato oyo bazali kotungisama na motema.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Tika bango bamela mpo ete babosana pasi na bango mpe batika kokanisa lisusu minyoko na bango.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Fungola monoko na yo mpo na kolobela bato oyo bazali na makoki ya koloba te, mpe mpo na kolongisa bato oyo bazanga basungi.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Fungola monoko na yo mpe sambisa na bosembo, bundela babola mpe bato oyo bakelela.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Nani akoki komona mwasi ya lokumu? Azali na motuya koleka babiju ya talo.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Mobali na ye atielaka ye motema mpe azangaka te biloko ya motuya.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Tango nyonso ya bomoi na ye, apesaka mobali na ye esengo, kasi mawa te;
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
alukaka bapwale ya meme mpe basinga ya lino, bongo maboko na ye etongaka yango na esengo.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Azali lokola masuwa ya bato ya mombongo, akendaka koluka bilei na ye mosika;
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
alamukaka wana butu ezali nanu, abongisaka bilei mpo na ndako na ye mpe akabolelaka basali na ye ya basi misala.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Soki asepeli na elanga, asombaka yango; mpe na mbuma ya misala na ye, alonaka elanga ya vino.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Akangaka loketo na ye makasi mpe akembisaka maboko na ye na mosala.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Amonaka ete mombongo na ye etambolaka malamu; mpe kino na butu, mwinda na ye ekokufa te.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Maboko na ye esimbaka mitonga oyo batongelaka, mpe misapi na ye etongaka bilamba.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Afungolaka loboko na ye mpo na kokabela babola, mpe asembolaka yango mpo na kosunga bato bakelela.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Tango mvula ya pembe ekitaka, abangaka eloko moko te mpo na ndako na ye, pamba te bato nyonso kati na ndako na ye balataka bilamba ya malili.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Asalaka babulangeti mpo na mbeto na ye mpe alataka bilamba na ye ya lino ya kitoko mpe ya motane.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Bapesaka mobali na ye lokumu, na ekuke ya engumba, tango avandaka elongo na bakambi ya mokili.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Asalaka bilamba ya lino mpe atekaka yango, asalaka mombongo ya mikaba.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Alataka lokola elamba: molende na mosala mpe lokumu; mikolo ya lobi ebangisaka ye te, asekaka nde yango.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Alobaka na bwanya, mpe lolemo na ye epesaka malakisi na bolingo.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Azalaka na bokebi na makambo nyonso oyo elekaka na ndako na ye, mpe aliaka lipa na bogoyigoyi te.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Bana na ye bakotelema mpo na kokumisa ye, mpe tala ndenge mobali na ye mpe akumisaka ye:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
« Basi ebele basalaka makambo ya lokumu; kasi yo, oleki bango nyonso! »
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Bonzenga ya elongi ekosaka, mpe kitoko ya nzoto ezalaka pamba; kasi mwasi oyo atosaka Yawe, ye nde abongi na lokumu.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Bopesa ye bambuma ya misala na ye! Tika ete bapesa ye lokumu, na bikuke ya engumba, mpo na misala nyonso oyo asalaka!
