< Salomos Ordsprog 29 >
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
He that being often reproved hardeneth his neck shall suddenly be broken, and that without remedy.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
When the righteous are increased, the people rejoice; but when the wicked beareth rule, the people sigh.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
Whoso loveth wisdom rejoiceth his father; but he that keepeth company with harlots wasteth his substance.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
The king by justice establisheth the land; but he that exacteth gifts overthroweth it.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
A man that flattereth his neighbour spreadeth a net for his steps.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
In the transgression of an evil man there is a snare; but the righteous doth sing and rejoice.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
The righteous taketh knowledge of the cause of the poor; the wicked understandeth not knowledge.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Scornful men set a city in a blaze; but wise men turn away wrath.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
If a wise man contendeth with a foolish man, whether he be angry or laugh, there will be no rest.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
The men of blood hate him that is sincere; and as for the upright, they seek his life.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
A fool spendeth all his spirit; but a wise man stilleth it within him.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
If a ruler hearkeneth to falsehood, all his servants are wicked.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
The poor man and the oppressor meet together; the LORD giveth light to the eyes of them both.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
The king that faithfully judgeth the poor, his throne shall be established for ever.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
The rod and reproof give wisdom; but a child left to himself causeth shame to his mother.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
When the wicked are increased, transgression increaseth; but the righteous shall gaze upon their fall.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Correct thy son, and he will give thee rest; yea, he will give delight unto thy soul.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Where there is no vision, the people cast off restraint; but he that keepeth the law, happy is he.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
A servant will not be corrected by words; for though he understand, there will be no response.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Seest thou a man that is hasty in his words? there is more hope for a fool than for him.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
He that delicately bringeth up his servant from a child shall have him become master at the last.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
An angry man stirreth up strife, and a wrathful man aboundeth in transgression.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
A man's pride shall bring him low; but he that is of a lowly spirit shall attain to honour.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
Whoso is partner with a thief hateth his own soul: he heareth the adjuration and uttereth nothing.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
The fear of man bringeth a snare; but whoso putteth his trust in the LORD shall be set up on high.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Many seek the ruler's favour; but a man's judgment cometh from the LORD.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
An unjust man is an abomination to the righteous; and he that is upright in the way is an abomination to the wicked.