Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Haue thou not glorie on the morewe, `not knowynge what thing the dai to comynge schal bringe forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Another man, and not thi mouth preise thee; a straunger, and not thi lippis `preise thee.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stoon is heuy, and grauel is chariouse; but the ire of a fool is heuyere than euer eithir.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Ire hath no merci, and woodnesse brekynge out `hath no merci; and who mai suffre the fersnesse of a spirit stirid?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Betere is opyn repreuyng, than loue hid.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Betere ben the woundis of hym that loueth, than the gileful cossis of hym that hatith.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
A man fillid schal dispise an hony coomb; but an hungri man schal take, yhe, bittir thing for swete.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a brid passinge ouer fro his nest, so is a man that forsakith his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
The herte delitith in oynement, and dyuerse odours; and a soule is maad swete bi the good counsels of a frend.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Forsake thou not thi frend, and the frend of thi fadir; and entre thou not in to the hous of thi brothir, in the dai of thi turment. Betere is a neiybore nyy, than a brothir afer.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Mi sone, studie thou a boute wisdom, and make thou glad myn herte; that thou maist answere a word to a dispisere.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A fel man seynge yuel was hid; litle men of wit passinge forth suffriden harmes.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take thou awei his clooth, that bihiyte for a straunger; and take thou awei a wed fro hym for an alien man.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that blessith his neiybore with greet vois; and risith bi niyt, schal be lijk hym that cursith.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
Roouys droppynge in the dai of coold, and a womman ful of chidyng ben comparisond.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He that withholdith hir, as if he holdith wynd; and auoidith the oile of his riyt hond.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Yrun is whettid bi irun; and a man whettith the face of his frend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He that kepith a fige tre, schal ete the fruytis therof; and he that is a kepere of his lord, schal be glorified.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As the cheris of men biholdinge schynen in watris; so the hertis of men ben opyn to prudent men.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Helle and perdicioun schulen not be fillid; so and the iyen of men moun not be fillid. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
As siluer is preuyd in a wellyng place, and gold `is preued in a furneys; so a man is preued bi the mouth of preyseris. The herte of a wickid man sekith out yuels; but a riytful herte sekith out kunnyng.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Thouy thou beetist a fool in a morter, as with a pestel smytynge aboue dried barli; his foli schal not be don awei fro him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Knowe thou diligentli the cheere of thi beeste; and biholde thou thi flockis.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For thou schalt not haue power contynueli; but a coroun schal be youun to thee in generacioun and in to generacioun.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Medewis ben openyd, and greene eerbis apperiden; and hey is gaderid fro hillis.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Lambren be to thi clothing; and kidis be to the prijs of feeld.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
The mylke of geete suffice to thee for thi meetis; in to the necessarie thingis of thin hous, and to lijflode to thin handmaidis.
