Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in somer, and reyn in heruest; so glorie is vnsemeli to a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
For whi as a brid fliynge ouer to hiy thingis, and a sparowe goynge in to vncerteyn; so cursing brouyt forth with out resonable cause schal come aboue in to sum man.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
Beting to an hors, and a bernacle to an asse; and a yerde in the bak of vnprudent men.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Answere thou not to a fool bi his foli, lest thou be maad lijk hym.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answere thou a fool bi his fooli, lest he seme to him silf to be wijs.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
An haltinge man in feet, and drinkinge wickidnesse, he that sendith wordis by a fonned messanger.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
As an haltinge man hath faire leggis in veyn; so a parable is vnsemeli in the mouth of foolis.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As he that casteth a stoon in to an heep of mercurie; so he that yyueth onour to an vnwijs man.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
As if a thorn growith in the hond of a drunkun man; so a parable in the mouth of foolis.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
Doom determyneth causis; and he that settith silence to a fool, swagith iris.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dogge that turneth ayen to his spuyng; so is an vnprudent man, that rehersith his fooli.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Thou hast seyn a man seme wijs to hym silf; an vnkunnyng man schal haue hope more than he.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
A slow man seith, A lioun is in the weie, a liounnesse is in the foot pathis.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
As a dore is turned in his hengis; so a slow man in his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
A slow man hidith hise hondis vndur his armpit; and he trauelith, if he turneth tho to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
A slow man semeth wysere to hym silf, than seuene men spekynge sentensis.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
As he that takith a dogge bi the eeris; so he that passith, and is vnpacient, and is meddlid with the chiding of anothir man.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As he is gilti, that sendith speris and arowis in to deth;
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
so a man that anoieth gilefuli his frend, and whanne he is takun, he schal seie, Y dide pleiynge.
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Whanne trees failen, the fier schal be quenchid; and whanne a priuy bacbitere is withdrawun, stryues resten.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
As deed coolis at quic coolis, and trees at the fier; so a wrathful man reisith chidyngis.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The wordis of a pryuei bacbitere ben as symple; and tho comen til to the ynneste thingis of the herte.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
As if thou wolt ourne a vessel of erthe with foul siluer; so ben bolnynge lippis felouschipid with `the werste herte.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
An enemy is vndirstondun bi hise lippis, whanne he tretith giles in the herte.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
Whanne he `makith low his vois, bileue thou not to hym; for seuene wickidnessis ben in his herte.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
The malice of hym that hilith hatrede gilefuli, schal be schewid in a counsel.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
He that delueth a diche, schal falle in to it; and if a man walewith a stoon, it schal turne ayen to hym.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A fals tunge loueth not treuth; and a slidir mouth worchith fallyngis.
