Salomos Ordsprog 20
1 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
Divai en jajaro to kongʼo en koko; ngʼat motelne kodgi onge rieko.
2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
Mirimb ruoth chalo gi ruto mar sibuor; ngʼat momiyo obedo gi gero lalo ngimane.
3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
Enobed luor maduongʼ ne ngʼatno ma dagi dhawo, to joma ofuwo duto ohero dhawo.
4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
Jasamuoyo ok pur puothe e kinde mowinjore; omiyo e kinde mar keyo omanyo, to ok oyud gimoro.
5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
Dwaro mar chuny dhano chalo gi pi matut, to ngʼat man-gi winjo twomogi.
6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
Ji mangʼeny wacho ni gin gihera ma adiera; to ngʼat ma ja-adiera, en ngʼa ma diyude?
7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
Ngʼat makare nigi ngima ma ok ocha; nyithinde nigi gweth bangʼe.
8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
Ka ruoth obedo e kome mondo ongʼad bura; opiedho weche maricho duto gi wangʼe.
9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
En ngʼa manyalo wacho niya, “Aserito chunya maler; aler kendo aonge richo?”
10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
Rapim ma ok nikare gi pimo ma ok kare, Jehova Nyasaye mon kodgi duto.
11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
Kata mana nyathi ingʼeyo gi timbene, omiyo ingʼeyo ka kite obidhore kata ni kare.
12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
It mawinjo gi wangʼ maneno, Jehova Nyasaye ema osechweyo gik moko ariyogo.
13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
Kik iher nindo nono to ibiro bedo jachan, bed kineno to ok ibi chando chiemo.
14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
Jangʼiewo wacho niya, “Ok ber ngangʼ, ok ber ngangʼ!” To bangʼe owuok odhiyo ka osungore ni ongʼiewo gi nengo mayot.
15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
Dhahabu nitie, kendo kite ma nengogi tek bende nitie mogundho, to dhok mawacho weche mag ngʼeyo gin kaka mula mabeyo mayudo tek.
16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
Kaw law ngʼat mochungʼne ngʼat mokia kaka singo; mak gino mosingorego, ka otimo kamano ni dhako majabayo.
17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
Chiemo moyud e yo ma ok kare mit ne ngʼato, to achien omuodore mana ka kuoyo.
18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
Los chenro ka ikonyori gi ngʼado rieko; ka ichako lweny to dwar ikruok maber.
19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
Fuongʼo wach ketho genruok; omiyo tangʼ ni ngʼato ma wuoyo mathoth.
20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
Ka ngʼato okwongʼo wuon mare kata min mare, to ngimane norum mana ka taya motho e mudho molil.
21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
Mwandu moyud motelo e yo mayot ok bi bedo konyruok e kinde machien.
22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
Kik iwach niya, “Abiro chulo kuor kuom rachni motimna!” Bed kirito Jehova Nyasaye to obiro resi.
23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
Jehova Nyasaye mon gi rapim mag miriambo, kendo rapim ma ok kare ok miye mor.
24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
Okange mag ngʼato ichiko gi Jehova Nyasaye. Ere kaka ngʼato nyalo ngʼeyo yore owuon?
25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
En obadho ne ngʼato masingo gimoro ka ok oparo, to achien eka oparo singruokne.
26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
Ruoth mariek riembo joma timbegi richo; okumogi ma ok okechogi.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
Taya mar Jehova Nyasaye manyo chuny dhano, kendo omanyo chunye ma iye.
28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
Hera kod adiera miyo ruoth bedo gi kwe, nikech hera, lochne bedo motegno.
29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
Sunga ma yawuowi nigo e teko margi, to lwar en duongʼ ne jodongo.
30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
Goch kod adhonde pwodho richo, to chwat loso maler chuny maiye.
