< Salomos Ordsprog 18 >
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Èovjek samovoljan traži što je njemu milo i miješa se u svašta.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Bezumniku nije mio razum nego da se javlja srce njegovo.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Kad doðe bezbožnik, doðe i rug, i prijekor sa sramotom.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Rijeèi su iz usta èovjeèijih duboka voda, izvor je mudrosti potok koji se ražljeva.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Nije dobro gledati bezbožniku ko je, da se uèini krivo pravomu na sudu.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Usne bezumnikove pristaju u svaðu, i usta njegova dozivlju boj.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Bezumniku su usta njegova pogibao, i usne njegove pruglo duši njegovoj.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Rijeèi su opadaèeve kao izbijenijeh, ali slaze unutra u trbuh.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
I ko je nemaran u poslu svom brat je raspikuæi.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Tvrda je kula ime Gospodnje, k njemu æe uteæi pravednik, i biæe u visokom zaklonu.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Bogatstvo je bogatome jak grad i kao visok zid u njegovoj misli.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Pred propast podiže se srce èovjeku, a prije slave ide smjernost.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Ko odgovara prije nego èuje, to mu je ludost i sramota.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Duh èovjeèji snosi bol svoj; a duh oboren ko æe podignuti?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Srce razumna èovjeka dobavlja znanje, i uho mudrijeh traži znanje.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Dar èovjeku širi mjesto i vodi ga pred vlastelje.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Pravedan se èini ko je prvi u svojoj raspri, ali kad doðe bližnji njegov, ispituje se.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Raspre prekida ždrijeb, i izmeðu silnijeh rasuðuje.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Uvrijeðen je brat kao tvrd grad, i svaða je kao prijevornica na dvoru.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Svakomu se trbuh siti plodom usta njegovijeh, dohotkom od usana svojih siti se.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Smrt je i život u vlasti jeziku, i ko ga miluje, ješæe plod njegov.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Ko je našao ženu, našao je dobro i dobio ljubav od Gospoda.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Siromah govori moleæi, a bogat odgovara oštro.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Ko ima prijatelja, valja da postupa prijateljski, jer ima prijatelja vjernijih od brata.