Salomos Ordsprog 16
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Chuny dhano chano gik modwaro timo, to dwoko margi aa kuom Jehova Nyasaye.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Yore duto mag dhano nenorene ni longʼo, to Jehova Nyasaye ema ongʼeyo mopondo mag chuny.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Ket gimoro amora mitimo e lwet Jehova Nyasaye, to chenrogi biro dhi maber.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
Gik moko duto ma Jehova Nyasaye timo oseketo gikogi, kendo giko mar joricho en tho.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
Jehova Nyasaye odagi ji duto man-gi sunga e chunygi. Ngʼe ma malongʼo: Ok ginitony ni kum.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Nikech hera kod adiera ema omiyo richo otimne misango, kuom luoro Jehova Nyasaye miyo ngʼato kwedo richo.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Ka yore ngʼato moro Jehova Nyasaye, to omiyo kata wasike dak kode gi kwe.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Ber bedo gi matin kod tim makare, moloyo mangʼeny kod tim ma ok kare.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
E chuny dhano ochano yore, to Jehova Nyasaye ema telone ondamo mage.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Ruoth wuoyo kaka chik mar Nyasaye dwaro, to dhoge ok onego ndhog bura makare.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Rapim mopogore opogore makare aa kuom Jehova Nyasaye, to gik mipimogo manie mifuke gin meke moloso.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Ruodhi mon gi timbe maricho, nikech kom mar loch obedo mana kuom tim makare.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Ruodhi ohero joma wacho adiera kendo gigeno ngʼat mawacho adiera.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Mirimb ruoth en jaote mar tho, to ngʼat mariek biro hoye.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Ka wangʼ ruoth nenore mamor to nitiere ngima, ngʼwonone chalo gi rumbi mag koth e ndalo chwiri.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
To ber maromo nade yudo rieko moloyo dhahabu, yiero ngʼeyo tiend wach moloyo fedha!
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Yor ngʼat moriere tir kwedore gi richo; ngʼat manono yorene orito ngimane!
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Sunga kelo masira, chuny mar ngʼayi kelo chwanyruok.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Ber bedo gi chuny mobolore e dier jochan, moloyo pogo gik moyaki gi josunga.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Ngʼato angʼata mawinjo puonj dhi maber, to ojahawi ngʼatno moketo genone kuom Jehova Nyasaye.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Ngʼat man-gi paro en ngʼat mariek, kendo weche mowacho gin mana puonj.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Winjo wach en soko mar ngima ne jogo man kode, to fuwo kelo kum ne joma ofuwo.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Ngʼat mariek rito weche mawuok e dhoge, kendo wechene mowinjore kelo puonj makare.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Weche mag mor chalo gi mor kich gimit ne chuny kendo gikelo ngima ni choke.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Nitie yo manenore ne dhano ni nikare, to gikone otero mana ngʼato e tho.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Miluma ma jatich nigo miyo otiyo matek, kendo kech makaye miyo omedo tiyo matek.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Ngʼat marach chano timo timbe maricho, to wechene chalo mach mager.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Ngʼat ma timbene richo kelo mana miero, to jakwoth pogo osiepe moherore.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Ngʼat ma ja-mahundu wuondo jabute mi otere e yorno ma ok ber.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
Tangʼ gi ngʼat ma buonjo kodi nikech onyalo bet ni ochano timoni marach, ngʼatno maluwo dhoge ochomo timbe maricho.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Lwar en osimbo mar duongʼ to iyude gi ngʼat man-gi ngima makare.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Ngʼat ma terore mos ber moloyo jalweny, ngʼat makweyo mirimbe ber moloyo ngʼat mamonjo dala maduongʼ.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Igoyo ombulu mondo ongʼe gima ditim, to kuom ngʼado weche duto Jehova Nyasaye ema tieko.
