< Salomos Ordsprog 13 >
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
L’Enfant sage suit la morale de son père; mais le libertin n’écoute aucun reproche.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
L’Homme doit à l’usage de la parole le bien dont il jouit; les gens violents ne rêvent que violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Mettre un frein à sa bouche, c’est sauvegarder sa personne; ouvrir largement ses lèvres, c’est préparer sa ruine.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Le paresseux a l’âme remplie de désirs et n’arrive à rien; l’âme des gens actifs nage dans l’abondance.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Le juste hait tout ce qui est mensonge; le méchant prodigue avanies et affronts.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
La vertu protège celui qui marche intègre la méchanceté perd les malfaiteurs.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Tel fait le riche et n’a rien, tel fait le pauvre et possède une grande fortune.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
La richesse peut servir à l’homme à racheter sa vie, mais le pauvre est inaccessible à la menace.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
La lumière des justes répand une joyeuse clarté; la lampe des méchants est fumeuse.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Rien de tel que l’arrogance pour engendrer des querelles; la sagesse est avec ceux qui se laissent conseiller.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
La richesse venue comme par un souffle va en diminuant; qui amasse poignée par poignée la voit s’augmenter.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Une espérance qui traîne en longueur est un crève-cœur; un désir satisfait est un arbre de vie.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Qui dédaigne un ordre en éprouve du dommage; qui respecte un commandement en est récompensé.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
L’Enseignement du sage est une source de vie: il éloigne des pièges de la mort.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Un esprit bienveillant procure la sympathie; mais la voie des perfides est invariablement stérile.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Tout homme avisé agit avec réflexion; le sot donne libre cours à sa folie.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Un mandataire pervers tombe dans le malheur, le messager consciencieux est un bienfait.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Qui abandonne la morale ne rencontre que misère et honte; qui tient compte des remontrances est honoré.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Un désir qui se réalise est une joie pour l’âme; s’abstenir du mal fait horreur aux sots.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Frayer avec les sages, c’est devenir sage; fréquenter les sots, c’est devenir mauvais.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Le mal poursuit les pécheurs; le bien est la récompense des justes.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
L’Homme de bien transmet son héritage aux enfants de ses enfants, mais la richesse du pécheur est réservée au juste.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Le champ bien cultivé du pauvre donne des vivres abondants; il en est qui se perdent par l’absence de toute règle.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Ménager les coups de verge, c’est haïr son enfant; mais avoir soin de le corriger, c’est l’aimer.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Le juste mange pour apaiser sa faim; mais le ventre des méchants n’en a jamais assez.