Matteus 14
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
Pacindi copeleco, mwami Helode waku Galileya walanyumfwa bintu byalikwamba bantu mbyalikwinsa Yesu.
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Walambila bantu bakendi bamakulene, “Uyu ingakali Yohane Mubatishi usa elapunduku kubafu! Ecebo cakendi ncalenshilinga bishikunkamanisha bilicisa.”
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Pakwinga Helode ewalatuma bashilikali kuyakwikata Yohane, ne kumubika mujele. Walenseco pacebo ca Helodiya, walikuba mukashi wa Filipo, mukwabo Helode.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Pakwinga Yohane walamwambila Helode kwambeti, “Mulawo nkawasuminisha amwe kumweba uyu mutukashi,”
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Ncalikuyanda Helode nikushina Yohane, nsombi walikutina bantu, pakwinga bantu balikwambeti Yohane nimushinshimi.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Mpobwalashika busuba bwa kwanuka kusemwa kwa Helode, mwana mutukashi wa Helodiya walashana pamenso pa bantu bonse balakwiwa ku malyalya awo, Helode walakondwa,
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
cakwinseti walensa kulumbileti, “Cakubinga nditu ninkupe ciliconse ncoti usenge.”
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
Lino banyina balamwambila cintu ncoti engakusenga. Mwana mutukashi usa walambeti, “Kamumpani mumbale popelepano mutwi wa Yohane mubatishi.”
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Mwami Helode walanyumfwa nsoni, nomba pacebo ca kulumbila kusa, kayi ne bantu basa mbwalakuwa kumalyalya asa, walambeti, “Mwana mutukashuyu apewe mutwi ngwalasenge.”
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
Popelapo walatuma muntu kuya kumutimbula mutwi Yohane mujele.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Walaumantila mumbale mutwi ne kutwala kumwana mutukashi, nendi walautwala ku banyina.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Panyuma pakendi beshikwiya bakendi Yohane balesa kumanta citumbi ne kuyakubika mumanda, kufumapo balayakumwambila Yesu.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Yesu mpwalanyumfweco walatanta bwato ne kufumako, ne kuya kumusena kwabula bantu. Nomba bantu mpobalanyumfweti Yesu lafumuko balamukonkela ne myendo kufuma muminshi yabo.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Yesu mpwalabona likoto lyabantu, walaseluka mubwato, walabanyumfwila nkumbo, kayi walatatika kusengula balwashi.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Beshikwiya bakendi pacindi camansailo, Yesu balamwambileti, “Kuno nikucisuwa, ano nimansailo kamubambilani bantu aba benga kuminshi bengakula byakulya.”
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Nomba nendi Yesu walabambileti, “Nkabelela kuya kumbi, amwe nimubape cakulya.”
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Balo balambeti, “Tukutekowa shinkwa usanu, ne nswi shibili.”
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
Yesu walambeti, “kamuletani kuno.”
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Mpobalamutwalila, Yesu walambila bantu baseti bekale panshi pa mila, Yesu walamanta shinkwa usanu ne nswi shibili, walalungumana kulanga kwilu, ne kulumba Lesa, panyuma pakendi walakomona komona shinkwa usa ne kupa beshikwiya bakendi, nabo balayabila bantu bonse.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Bantu bonse balalya ne kwikuta. Panyuma pakendi beshikwiya balayowela byalashala ne kwisusha mitanga likumi ne ibili.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Bantu bonse balikubapo balalya, balikuba batuloba myanda makumi asanu kutabelengela kumo batukashi ne bana.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Pacindi copeleco, Yesu walambila beshikwiya bakendi kwambeti batante bwato batangune kuya kutala, nendi walashalila kunyuma kacambila bantu eti benga kwabo.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Mpwalalayana ne bantu basa, Yesu walatanta mumulundu kuyakupaila enka, palatatika kushipuluka kacili kopeloko enka.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
Pacindici bwato busa bwalikuba pakati pa lwenje, patali ne kumutunta, kabapenga kukwasula cebo camankape, pakwinga balikabalwana ne lukupwe lunene.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Cindi cakumaca kakutubuluka Yesu walesa nkobalikuba kesakwenda pa menshi.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Beshikwiya bakendi mpobalamubona kenda pamenshi, balatina, balambeti, “Nicipuku!” Balatatika kutamauka cebo ca buyowa.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Yesu pacindi copeleco walabambileti, “Kamwikalikani cali! Njame, kamutatina sobwe!”
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Nendi Petulo walambeti, “Nkambo, na njamwe kamunsuminisha ne njame njise uko pamenshi,”
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Nendi Yesu walambeti, “Kwesa!” Petulo nendi walafuma mubwato, ne kutatika kwenda pamenshi kuya kuli Yesu.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Mpwalabona kukonempa kwalukupwe walaba ne buyowa, walatatika kwibila, walatatika kubilikisheti, “Nkambo, kamumpulushako!”
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Yesu popelapo walatandabula cikasa ne kumwikata, ne kwambeti, “Obe okute lushomo lung'ana ulatonshanini cani?”
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
Panyuma pakendi bonse babili balaya kwingila mubwato busa ne lukupwe lwalacileka.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Beshikwiya basa balikuba mu bwato balamukambilila Yesu ne kwambeti, “Cakubinga njamwe Mwanendi Lesa.”
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Lino bonse balatampuka lwenje ne kushika ku Genesaleti.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
Bantu bakucishico balamwishiba Yesu, balaya kwishibisha banabo mucibela conse, neco balaleta balwashi bonse kuli Yesu.
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Balamusengeti abasuminishe balwashi bekatekowa mwinjila wakendi, cakubinga bonse balekatako balikusengulwa.
