Markus 6
1 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
And departing from there, he went away to his own country; and his disciples followed him.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
And when the Sabbath arrived, he began to teach in the synagogue. And many, upon hearing him, were amazed at his doctrine, saying: “Where did this one get all these things?” and, “What is this wisdom, which has been given to him?” and, “Such powerful deeds, which are wrought by his hands!”
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
“Is this not the carpenter, the son of Mary, the brother of James, and Joseph, and Jude, and Simon? Are not his sisters also here with us?” And they took great offense at him.
4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
And Jesus said to them, “A prophet is not without honor, except in his own country, and in his own house, and among his own kindred.”
5 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
And he was not able to perform any miracles there, except that he cured a few of the infirm by laying his hands on them.
6 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
And he wondered, because of their unbelief, and he traveled around in the villages, teaching.
7 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
And he called the twelve. And he began to send them out in twos, and he gave them authority over unclean spirits.
8 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
And he instructed them not to take anything for the journey, except a staff: no traveling bag, no bread, and no money belt,
9 men ha sko på, og ikke to kjortler.
but to wear sandals, and not to wear two tunics.
10 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
And he said to them: “Whenever you have entered into a house, stay there until you depart from that place.
11 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
And whoever will neither receive you, nor listen to you, as you go away from there, shake off the dust from your feet as a testimony against them.”
12 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
And going out, they were preaching, so that people would repent.
13 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
And they cast out many demons, and they anointed many of the sick with oil and healed them.
14 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
And king Herod heard of it, (for his name had become well-known) and he said: “John the Baptist has risen again from the dead, and because of this, miracles are at work in him.”
15 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
But others were saying, “Because it is Elijah.” Still others were saying, “Because he is a prophet, like one of the prophets.”
16 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
When Herod had heard it, he said, “John whom I beheaded, the same has risen again from the dead.”
17 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
For Herod himself had sent to capture John, and had chained him in prison, because of Herodias, the wife of his brother Philip; for he had married her.
18 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
For John was saying to Herod, “It is not lawful for you to have your brother’s wife.”
19 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
Now Herodias was devising treachery against him; and she wanted to kill him, but she was unable.
20 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
For Herod was apprehensive of John, knowing him to be a just and holy man, and so he guarded him. And he heard that he was accomplishing many things, and so he listened to him willingly.
21 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
And when an opportune time had arrived, Herod held a feast on his birthday, with the leaders, and the tribunes, and the first rulers of Galilee.
22 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
And when the daughter of the same Herodias had entered, and danced, and pleased Herod, along with those who were at table with him, the king said to the girl, “Request from me whatever you want, and I will give it to you.”
23 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
And he swore to her, “Anything that you request, I will give to you, even up to half my kingdom.”
24 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
And when she had gone out, she said to her mother, “What shall I request?” But her mother said, “The head of John the Baptist.”
25 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
And immediately, when she had entered with haste to the king, she petitioned him, saying: “I want you to give me at once the head of John the Baptist on a platter.”
26 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
And the king was greatly saddened. But because of his oath, and because of those who were sitting with him at table, he was not willing to disappoint her.
27 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
So, having sent an executioner, he instructed that his head be brought on a platter.
28 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
And he beheaded him in prison, and he brought his head on a platter. And he gave it to the girl, and the girl gave it her mother.
29 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
When his disciples heard about it, they came and took his body, and they placed it in a tomb.
30 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
And the Apostles, returning to Jesus, reported to him everything that they had done and taught.
31 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
And he said to them, “Go out alone, into a deserted place, and rest for a little while.” For there were so many who were coming and going, that they did not even have time to eat.
32 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
And climbing into a boat, they went away to a deserted place alone.
33 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
And they saw them going away, and many knew about it. And together they ran by foot from all the cities, and they arrived before them.
34 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
And Jesus, going out, saw a great multitude. And he took pity on them, because they were like sheep without a shepherd, and he began to teach them many things.
35 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
And when many hours had now passed, his disciples drew near to him, saying: “This is a deserted place, and the hour is now late.
36 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
Send them away, so that by going out to nearby villages and towns, they might buy provisions for themselves to eat.”
37 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
And responding, he said to them, “Give them something to eat yourselves.” And they said to him, “Let us go out and buy bread for two hundred denarii, and then we will give them something to eat.”
38 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
And he said to them: “How many loaves do you have? Go and see.” And when they had found out, they said, “Five, and two fish.”
39 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
And he instructed them to make them all sit down in groups on the green grass.
40 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
And they sat down in divisions by hundreds and by fifties.
41 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
And having received the five loaves and the two fish, gazing up to heaven, he blessed and broke the bread, and he gave it to his disciples to set before them. And the two fish he divided among them all.
42 Og de åt alle og blev mette;
And they all ate and were satisfied.
43 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
And they brought together the remainder: twelve baskets full of fragments and of fish.
44 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
Now those who ate were five thousand men.
45 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
And without delay he urged his disciples to climb into the boat, so that they might precede him across the sea to Bethsaida, while he dismissed the people.
46 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
And when he had dismissed them, he went to the mountain to pray.
47 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
And when it was late, the boat was in the midst of the sea, and he was alone on the land.
48 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
And seeing them struggling to row, (for the wind was against them, ) and about the fourth watch of the night, he came to them, walking upon the sea. And he intended to pass by them.
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
But when they saw him walking upon the sea, they thought it was an apparition, and they cried out.
50 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
For they all saw him, and they were very disturbed. And immediately he spoke with them, and he said to them: “Be strengthened in faith. It is I. Do not be afraid.”
51 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
And he climbed into the boat with them, and the wind ceased. And they became even more astonished within themselves.
52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
For they did not understand about the bread. For their heart had been blinded.
53 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
And when they had crossed over, they arrived in the land of Genesaret, and they reached the shore.
54 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
And when they had disembarked from the boat, the people immediately recognized him.
55 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
And running throughout that entire region, they began to carry on beds those who had maladies, to where they heard that he would be.
56 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
And in whichever place he entered, in towns or villages or cities, they placed the infirm in the main streets, and they pleaded with him that they might touch even the hem of his garment. And as many as touched him were made healthy.
