Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
And again, he began to teach by the sea. And a great crowd was gathered to him, so much so that, climbing into a boat, he was seated on the sea. And the entire crowd was on the land along the sea.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And he taught them many things in parables, and he said to them, in his doctrine:
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
“Listen. Behold, the sower went out to sow.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
And while he was sowing, some fell along the way, and the birds of the air came and ate it.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Yet truly, others fell upon stony ground, where it did not have much soil. And it rose up quickly, because it had no depth of soil.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
And when the sun was risen, it was scorched. And because it had no root, it withered away.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
And some fell among thorns. And the thorns grew up and suffocated it, and it did not produce fruit.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And some fell on good soil. And it brought forth fruit that grew up, and increased, and yielded: some thirty, some sixty, and some one hundred.”
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
And he said, “Whoever has ears to hear, let him hear.”
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
And when he was alone, the twelve, who were with him, questioned him about the parable.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
And he said to them: “To you, it has been given to know the mystery of the kingdom of God. But to those who are outside, everything is presented in parables:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
‘so that, seeing, they may see, and not perceive; and hearing, they may hear, and not understand; lest at any time they may be converted, and their sins would be forgiven them.’”
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
And he said to them: “Do you not understand this parable? And so, how will you understand all the parables?
14 Såmannen sår ordet.
He who sows, sows the word.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Now there are those who are along the way, where the word is sown. And when they have heard it, Satan quickly comes and takes away the word, which was sown in their hearts.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And similarly, there are those who were sown upon stony ground. These, when they have heard the word, immediately accept it with gladness.
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
But they have no root in themselves, and so they are for a limited time. And when next tribulation and persecution arises because of the word, they quickly fall away.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
And there are others who are sown among thorns. These are those who hear the word,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
but worldly tasks, and the deception of riches, and desires about other things enter in and suffocate the word, and it is effectively without fruit. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And there are those who are sown upon good soil, who hear the word and accept it; and these bear fruit: some thirty, some sixty, and some one hundred.”
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
And he said to them: “Would someone enter with a lamp in order to place it under a basket or under a bed? Would it not be placed upon a lampstand?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
For there is nothing hidden that will not be revealed. Neither was anything done in secret, except that it may be made public.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If anyone has ears to hear, let him hear.”
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And he said to them: “Consider what you hear. With whatever measure you have measured out, it shall be measured back to you, and more shall be added to you.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For whoever has, to him it shall be given. And whoever has not, from him even what he has shall be taken away.”
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
And he said: “The kingdom of God is like this: it is as if a man were to cast seed on the land.
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
And he sleeps and he arises, night and day. And the seed germinates and grows, though he does not know it.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For the earth bears fruit readily: first the plant, then the ear, next the full grain in the ear.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
And when the fruit has been produced, immediately he sends out the sickle, because the harvest has arrived.”
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
And he said: “To what should we compare the kingdom of God? Or to what parable should we compare it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like a grain of mustard seed which, when it has been sown in the earth, is less than all the seeds which are in the earth.
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
And when it is sown, it grows up and becomes greater than all the plants, and it produces great branches, so much so that the birds of the air are able to live under its shadow.”
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
And with many such parables he spoke the word to them, as much as they were able to hear.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
But he did not speak to them without a parable. Yet separately, he explained all things to his disciples.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
And on that day, when evening had arrived, he said to them, “Let us cross over.”
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
And dismissing the crowd, they brought him, so that he was in one boat, and other boats were with him.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
And a great wind storm occurred, and the waves broke over the boat, so that the boat was being filled.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
And he was in the stern of the boat, sleeping on a pillow. And they woke him and said to him, “Teacher, does it not concern you that we are perishing?”
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And rising up, he rebuked the wind, and he said to the sea: “Silence. Be stilled.” And the wind ceased. And a great tranquility occurred.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
And he said to them: “Why are you afraid? Do you still lack faith?”
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And they were struck with a great fear. And they said to one another, “Who do you think this is, that both wind and sea obey him?”
