Markus 6
1 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
Jesus went on from there and came to His hometown, accompanied by His disciples.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
When the Sabbath came, He began to teach in the synagogue, and many who heard Him were astonished. “Where did this man get these ideas?” they asked. “What is this wisdom He has been given? And how can He perform such miracles?
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
Isn’t this the carpenter, the son of Mary and the brother of James, Joses, Judas, and Simon? Aren’t His sisters here with us as well?” And they took offense at Him.
4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
Then Jesus said to them, “Only in his hometown, among his relatives, and in his own household is a prophet without honor.”
5 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
So He could not perform any miracles there, except to lay His hands on a few of the sick and heal them.
6 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
And He was amazed at their unbelief. And He went around from village to village, teaching the people.
7 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
Then Jesus called the Twelve to Him and began to send them out two by two, giving them authority over unclean spirits.
8 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
He instructed them to take nothing but a staff for the journey—no bread, no bag, no money in their belts—
9 men ha sko på, og ikke to kjortler.
and to wear sandals, but not a second tunic.
10 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
And He told them, “When you enter a house, stay there until you leave that area.
11 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
If anyone will not welcome you or listen to you, shake the dust off your feet when you leave that place, as a testimony against them.”
12 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
So they set out and preached that the people should repent.
13 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
They also drove out many demons and healed many of the sick, anointing them with oil.
14 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Now King Herod heard about this, for Jesus’ name had become well known, and people were saying, “John the Baptist has risen from the dead! That is why miraculous powers are at work in him.”
15 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
Others were saying, “He is Elijah,” and still others, “He is a prophet, like one of the prophets of old.”
16 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
But when Herod heard this, he said, “John, whom I beheaded, has risen from the dead!”
17 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
For Herod himself had ordered that John be arrested and bound and imprisoned, on account of his brother Philip’s wife Herodias, whom Herod had married.
18 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
For John had been telling Herod, “It is not lawful for you to have your brother’s wife!”
19 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
So Herodias held a grudge against John and wanted to kill him. But she had been unable,
20 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
because Herod feared John and protected him, knowing that he was a righteous and holy man. When he heard John’s words, he was greatly perplexed; yet he listened to him gladly.
21 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
On Herod’s birthday, her opportunity arose. Herod held a banquet for his nobles and military commanders and the leading men of Galilee.
22 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
When the daughter of Herodias came and danced, she pleased Herod and his guests, and the king said to the girl, “Ask me for whatever you wish, and I will give it to you.”
23 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
And he swore to her, “Whatever you ask of me, I will give you, up to half my kingdom!”
24 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
Then she went out and asked her mother, “What should I request?” And her mother answered, “The head of John the Baptist.”
25 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
At once the girl hurried back to the king with her request: “I want you to give me the head of John the Baptist on a platter immediately.”
26 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
The king was consumed with sorrow, but because of his oaths and his guests, he did not want to refuse her.
27 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
So without delay, the king commanded that John’s head be brought in. He sent an executioner, who went and beheaded him in the prison.
28 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
The man brought John’s head on a platter and presented it to the girl, who gave it to her mother.
29 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
When John’s disciples heard about this, they came and took his body and placed it in a tomb.
30 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
Meanwhile, the apostles gathered around Jesus and brought Him news of all they had done and taught.
31 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
And He said to them, “Come with Me privately to a solitary place, and let us rest for a while.” For many people were coming and going, and they did not even have time to eat.
32 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
So they went away in a boat by themselves to a solitary place.
33 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
But many people saw them leaving and recognized them. They ran together on foot from all the towns and arrived before them.
34 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
When Jesus stepped ashore and saw a large crowd, He had compassion on them, because they were like sheep without a shepherd. And He began to teach them many things.
35 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
By now the hour was already late. So the disciples came to Jesus and said, “This is a desolate place, and the hour is already late.
36 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
Dismiss the crowd so they can go to the surrounding countryside and villages and buy themselves something to eat.”
37 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
But Jesus told them, “You give them something to eat.” They asked Him, “Should we go out and spend two hundred denarii to give all of them bread to eat?”
38 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
“Go and see how many loaves you have,” He told them. And after checking, they said, “Five—and two fish.”
39 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
Then Jesus directed them to have the people sit in groups on the green grass.
40 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
So they sat down in groups of hundreds and fifties.
41 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
Taking the five loaves and the two fish and looking up to heaven, Jesus spoke a blessing and broke the loaves. Then He gave them to His disciples to set before the people. And He divided the two fish among them all.
42 Og de åt alle og blev mette;
They all ate and were satisfied,
43 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
and the disciples picked up twelve basketfuls of broken pieces of bread and fish.
44 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
And there were five thousand men who had eaten the loaves.
45 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
Immediately Jesus made His disciples get into the boat and go on ahead of Him to Bethsaida, while He dismissed the crowd.
46 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
After bidding them farewell, He went up on the mountain to pray.
47 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
When evening came, the boat was in the middle of the sea, and Jesus was alone on land.
48 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
He could see that the disciples were straining to row, because the wind was against them. About the fourth watch of the night, Jesus went out to them, walking on the sea. He intended to pass by them,
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
but when they saw Him walking on the sea, they cried out, thinking He was a ghost—
50 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
for they all saw Him and were terrified. But Jesus spoke up at once: “Take courage! It is I. Do not be afraid.”
51 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
Then He climbed into the boat with them, and the wind died down. And the disciples were utterly astounded,
52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
for they had not understood about the loaves, but their hearts had been hardened.
53 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
When they had crossed over, they landed at Gennesaret and moored the boat.
54 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
As soon as they got out of the boat, the people recognized Jesus
55 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
and ran through that whole region, carrying the sick on mats to wherever they heard He was.
56 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
And wherever He went—villages and towns and countrysides—they laid the sick in the marketplaces and begged Him just to let them touch the fringe of His cloak. And all who touched Him were healed.
