Markus 5
1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
On the other side of the sea, they arrived in the region of the Gerasenes.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
As soon as Jesus got out of the boat, He was met by a man with an unclean spirit, who was coming from the tombs.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
This man had been living in the tombs and could no longer be restrained, even with chains.
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
Though he was often bound with chains and shackles, he had broken the chains and shattered the shackles. Now there was no one with the strength to subdue him.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Night and day in the tombs and in the mountains he kept crying out and cutting himself with stones.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
When the man saw Jesus from a distance, he ran and fell on his knees before Him.
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
And he shouted in a loud voice, “What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You before God not to torture me!”
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
For Jesus had already declared, “Come out of this man, you unclean spirit!”
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
“What is your name?” Jesus asked. “My name is Legion,” he replied, “for we are many.”
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
And he begged Jesus repeatedly not to send them out of that region.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
There on the nearby hillside a large herd of pigs was feeding.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
So the demons begged Jesus, “Send us to the pigs, so that we may enter them.”
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
He gave them permission, and the unclean spirits came out and went into the pigs, and the herd of about two thousand rushed down the steep bank into the sea and drowned in the water.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
Those tending the pigs ran off and reported this in the town and countryside, and the people went out to see what had happened.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
When they came to Jesus, they saw the man who had been possessed by the legion of demons sitting there, clothed and in his right mind; and they were afraid.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Those who had seen it described what had happened to the demon-possessed man and also to the pigs.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
And the people began to beg Jesus to leave their region.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
As He was getting into the boat, the man who had been possessed by the demons begged to go with Him.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
But Jesus would not allow him. “Go home to your own people,” He said, “and tell them how much the Lord has done for you, and what mercy He has shown you.”
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
So the man went away and began to proclaim throughout the Decapolis how much Jesus had done for him. And everyone was amazed.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
When Jesus had again crossed by boat to the other side, a large crowd gathered around Him beside the sea.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
A synagogue leader named Jairus arrived, and seeing Jesus, he fell at His feet
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
and pleaded with Him urgently, “My little daughter is near death. Please come and place Your hands on her, so that she will be healed and live.”
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
So Jesus went with him, and a large crowd followed and pressed around Him.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
And a woman was there who had suffered from bleeding for twelve years.
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
She had borne much agony under the care of many physicians and had spent all she had, but to no avail. Instead, her condition had only grown worse.
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
When the woman heard about Jesus, she came up through the crowd behind Him and touched His cloak.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
For she kept saying, “If only I touch His garments, I will be healed.”
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Immediately her bleeding stopped, and she sensed in her body that she was healed of her affliction.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
At once Jesus was aware that power had gone out from Him. Turning to the crowd, He asked, “Who touched My garments?”
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
His disciples answered, “You can see the crowd pressing in on You, and yet You ask, ‘Who touched Me?’”
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
But He kept looking around to see who had done this.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
Then the woman, knowing what had happened to her, came and fell down before Him trembling in fear, and she told Him the whole truth.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
“Daughter,” said Jesus, “your faith has healed you. Go in peace and be free of your affliction.”
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
While He was still speaking, messengers from the house of Jairus arrived and said, “Your daughter is dead; why bother the Teacher anymore?”
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
But Jesus overheard their conversation and said to Jairus, “Do not be afraid; just believe.”
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
And He did not allow anyone to accompany Him except Peter, James, and John the brother of James.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
When they arrived at the house of the synagogue leader, Jesus saw the commotion and the people weeping and wailing loudly.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
He went inside and asked, “Why all this commotion and weeping? The child is not dead, but asleep.”
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
And they laughed at Him. After He had put them all outside, He took the child’s father and mother and His own companions, and went in to see the child.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
Taking her by the hand, Jesus said, “Talitha koum!” which means, “Little girl, I say to you, get up!”
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
Immediately the girl got up and began to walk around. She was twelve years old, and at once they were utterly astounded.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
Then Jesus gave strict orders that no one should know about this, and He told them to give her something to eat.
