Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Once again Jesus began to teach beside the sea, and such a large crowd gathered around Him that He got into a boat and sat in it, while all the people crowded along the shore.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And He taught them many things in parables, and in His teaching He said,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
“Listen! A farmer went out to sow his seed.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
And as he was sowing, some seed fell along the path, and the birds came and devoured it.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Some fell on rocky ground, where it did not have much soil. It sprang up quickly because the soil was shallow.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
But when the sun rose, the seedlings were scorched, and they withered because they had no root.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Other seed fell among thorns, which grew up and choked the seedlings, and they yielded no crop.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Still other seed fell on good soil, where it sprouted, grew up, and produced a crop—one bearing thirtyfold, another sixtyfold, and another a hundredfold.”
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
Then Jesus said, “He who has ears to hear, let him hear.”
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
As soon as Jesus was alone with the Twelve and those around Him, they asked Him about the parable.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
He replied, “The mystery of the kingdom of God has been given to you, but to those on the outside everything is expressed in parables,
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
so that, ‘they may be ever seeing but never perceiving, and ever hearing but never understanding; otherwise they might turn and be forgiven.’”
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Then Jesus said to them, “Do you not understand this parable? Then how will you understand any of the parables?
14 Såmannen sår ordet.
The farmer sows the word.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Some are like the seeds along the path, where the word is sown. As soon as they hear it, Satan comes and takes away the word that was sown in them.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
Some are like the seeds sown on rocky ground. They hear the word and at once receive it with joy.
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
But they themselves have no root, and they remain for only a season. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
Others are like the seeds sown among the thorns. They hear the word,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
but the worries of this life, the deceitfulness of wealth, and the desire for other things come in and choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Still others are like the seeds sown on good soil. They hear the word, receive it, and produce a crop—thirtyfold, sixtyfold, or a hundredfold.”
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
Jesus also said to them, “Does anyone bring in a lamp to put it under a basket or under a bed? Doesn’t he set it on a stand?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
For there is nothing hidden that will not be disclosed, and nothing concealed that will not be brought to light.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If anyone has ears to hear, let him hear.”
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
He went on to say, “Pay attention to what you hear. With the measure you use, it will be measured to you, and even more will be added to you.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For whoever has will be given more. But whoever does not have, even what he has will be taken away from him.”
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
Jesus also said, “The kingdom of God is like a man who scatters seed on the ground.
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
Night and day he sleeps and wakes, and the seed sprouts and grows, though he knows not how.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
All by itself the earth produces a crop—first the stalk, then the head, then grain that ripens within.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
And as soon as the grain is ripe, he swings the sickle, because the harvest has come.”
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
Then He asked, “To what can we compare the kingdom of God? With what parable shall we present it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like a mustard seed, which is the smallest of all seeds sown upon the earth.
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
But after it is planted, it grows to be the largest of all garden plants and puts forth great branches, so that the birds of the air nest in its shade.”
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
With many such parables Jesus spoke the word to them, to the extent that they could understand.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
He did not tell them anything without using a parable. But privately He explained everything to His own disciples.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
When that evening came, He said to His disciples, “Let us cross to the other side.”
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
After they had dismissed the crowd, they took Jesus with them, since He was already in the boat. And there were other boats with Him.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
Soon a violent windstorm came up, and the waves were breaking over the boat, so that it was being swamped.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
But Jesus was in the stern, sleeping on the cushion. So they woke Him and said, “Teacher, don’t You care that we are perishing?”
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Then Jesus got up and rebuked the wind and the sea. “Silence!” He commanded. “Be still!” And the wind died down, and it was perfectly calm.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
“Why are you so afraid?” He asked. “Do you still have no faith?”
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
Overwhelmed with fear, they asked one another, “Who is this, that even the wind and the sea obey Him?”
