Markus 14
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
After two days was the feast of the passover, and of unleavened bread: and the chief priests and the scribes sought how they might take him by craft, and put him to death.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
And being in Bethany in the house of Simon the leper, as he sat at food, there came a woman having an alabaster box of ointment of spikenard very precious; and she brake the box, and poured it on his head.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
And Jesus said, Let her alone; why trouble all of you her? she has wrought a good work on me.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
For all of you have the poor with you always, and whenever all of you will all of you may do them good: but me all of you have not always.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
She has done what she could: she has come beforehand to anoint my body to the burying.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Verily I say unto you, Where ever this gospel shall be preached throughout the whole world, this also that she has done shall be spoken of for a memorial of her.
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
And Judas Iscariot, one of the twelve, went unto the chief priests, to betray him unto them.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
And the first day of unleavened bread, when they killed the passover, his disciples said unto him, Where will you that we go and prepare that you may eat the passover?
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
And he sends forth two of his disciples, and says unto them, Go all of you into the city, and there shall meet you a man bearing a pitcher of water: follow him.
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
And where ever he shall go in, say all of you to the goodman of the house, The Master says, Where is the guest room, where I shall eat the passover with my disciples?
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
And he will show you a large upper room furnished and prepared: there make ready for us.
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
And his disciples went forth, and came into the city, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
And in the evening he comes with the twelve.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
And as they sat and did eat, Jesus said, Verily I say unto you, One of you which eats with me shall betray me.
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
And they began to be sorrowful, and to say unto him one by one, Is it I? and another said, Is it I?
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
And he answered and said unto them, It is one of the twelve, that dips with me in the dish.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
The Son of man indeed goes, as it is written of him: but woe to that man by whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had never been born.
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
And as they did eat, Jesus took bread, and blessed, and brake it, and gave to them, and said, Take, eat: this is my body.
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
And he took the cup, and when he had given thanks, he gave it to them: and they all drank of it.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
And he said unto them, This is my blood of the new testament, which is shed for many.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
Verily I say unto you, I will drink no more of the fruit of the vine, until that day that I drink it new in the kingdom of God.
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And when they had sung an hymn, they went out into the mount of Olives.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
And Jesus says unto them, All you shall be offended because of me this night: for it is written, I will strike the shepherd, and the sheep shall be scattered.
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
But after that I am risen, I will go before you into Galilee.
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
But Peter said unto him, Although all shall be offended, yet will not I.
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
And Jesus says unto him, Verily I say unto you, That this day, even in this night, before the cock crow twice, you shall deny me three times.
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
But he spoke the more vehemently, If I should die with you, I will not deny you in any way. Likewise also said they all.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
And they came to a place which was named Gethsemane: and he says to his disciples, Sit all of you here, while I shall pray.
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
And he takes with him Peter and James and John, and began to be sore amazed, and to be very heavy;
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
And says unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry all of you here, and watch.
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
And he said, Abba, Father, all things are possible unto you; take away this cup from me: nevertheless not what I will, but what you will.
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
And he comes, and finds them sleeping, and says unto Peter, Simon, sleep you? could not you watch one hour?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Watch all of you and pray, lest all of you enter into temptation. The spirit (pneuma) truly is ready, but the flesh is weak.
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
And again he went away, and prayed, and spoke the same words. (logos)
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy, ) neither know they what to answer him.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
And he comes the third time, and says unto them, Sleep on now, and take your rest: it is enough, the hour has come; behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Rise up, let us go; lo, he that betrays me is at hand.
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
And immediately, while he yet spoke, comes Judas, one of the twelve, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests and the scribes and the elders.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
And he that betrayed him had given them a token, saying, Whomsoever I shall kiss, that same is he; take him, and lead him away safely.
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
And as soon as he was come, he goes immediately to him, and says, Master, master; and kissed him.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
And they laid their hands on him, and took him.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
And one of them that stood by drew a sword, and stroke a servant of the high priest, and cut off his ear.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
And Jesus answered and said unto them, Are all of you come out, as against a thief, with swords and with staves to take me?
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
I was daily with you in the temple teaching, and all of you took me not: but the scriptures must be fulfilled.
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
And they all forsook him, and fled.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
And there followed him a certain young man, having a linen cloth cast about his naked body; and the young men laid hold on him:
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
And he left the linen cloth, and fled from them naked.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
And they led Jesus away to the high priest: and with him were assembled all the chief priests and the elders and the scribes.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
And Peter followed him far off, even into the palace of the high priest: and he sat with the servants, and warmed himself at the fire.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
And the chief priests and all the council sought for witness against Jesus to put him to death; and found none.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
For many bare false witness against him, but their witness agreed not together.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
And there arose certain, and bare false witness against him, saying,
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and within three days I will build another made without hands.
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
But neither so did their witness agree together.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
And the high priest stood up in the midst, and asked Jesus, saying, Answer you nothing? what is it which these witness against you?
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
But he held his peace, and answered nothing. Again the high priest asked him, and said unto him, Are you the Christ, the Son of the Blessed?
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
And Jesus said, I am: and all of you shall see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Then the high priest rent his clothes, and says, What need we any further witnesses?
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
All of you have heard the blasphemy: what think all of you? And they all condemned him to be guilty of death.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
And some began to spit on him, and to cover his face, and to buffet him, and to say unto him, Prophesy: and the servants did strike him with the palms of their hands.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
And as Peter was beneath in the palace, there comes one of the maids of the high priest:
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
And when she saw Peter warming himself, she looked upon him, and said, And you also were with Jesus of Nazareth.
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
But he denied, saying, I know not, neither understand I what you say. And he went out into the porch; and the cock crew.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
And a maid saw him again, and began to say to them that stood by, This is one of them.
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely you are one of them: for you are a Galilaean, and your speech agrees thereto.
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
But he began to curse and to swear, saying, I know not this man of whom all of you speak.
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
And the second time the cock crew. And Peter called to mind the word (rhema) that Jesus said unto him, Before the cock crow twice, you shall deny me three times. And when he thought thereon, he wept.
