Lukas 6
1 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
Issi Sambbaata gallas Yesuusi gistte gade giddora aadhdhees. Yesuusa tamaareti tiya bangga duuthidi bantta kushen shirkkidi moosona.
2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
Shin Farisaaweta giddofe issoti issoti, “Sambbaata gallas oothanaw bessonnabaa ays ootheetii?” yaagidosona.
3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
Yesuusi enttako zaaridi, “Dawitey koshattida wode baara de7eyssatara issife oothoyssa nabbabibeekketii?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
Xoossa Keethi gelidi Ayhude kahineta xalaalas bessiya daabbuwa mis; baara de7eyssataskka immis” yaagis.
5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
Qassi Yesuusi, “Asa Na7ay Sambbaata Goda” yaagis.
6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
Hara Sambbaata gallas Yesuusi Ayhude Woosa Keethi gelidi tamaarssees. He bessan ushachcha kushey gunddida issi asi de7ees.
7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
Higge asttamaaretinne Farisaaweti iya mootanaw gaaso koyidi Sambbaata gallas pathiko be7ana gidi naagoosona.
8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
Shin Yesuusi entta qofaa eridi kushey gunddida uraakko, “Denddada asaa gidduwan eqqa” yaagis. Uraykka denddi eqqis.
9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
Yesuusi, “Ane ta hinttena issibaa oychchays; Sambbaata gallas oothanaw bessey lo77obayeyye iitabaye? Shemppo ashoyye woykko dhaysso?” yaagis.
10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
Qassi Yesuusi iya yuushuwan de7iya asaa yuushshi xeellidi uraakko, “Ne kushiya piddi ootha” yaagis. Uraykka I gidayssada oothin kushey paxis.
11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
Shin higge asttamaaretinne Farisaaweti daro yilotidosona. Yesuusa bolla ay oothinoo gidi bantta giddon maqettidosona.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
He wode gallasatappe issuwan Yesuusi woossanaw deriya bolla keyis. Qamma kumethaa Xoossaa woossishe aqis.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
Wonttethe ba tamaareta xeegidi entta giddofe tammanne nam77ata dooris. Enttanakka, “Hawaareta” gidi sunthis.
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
Enttika, Phexiroosa gidi sunthida Simoona, iya ishaa Inddiriyasa, Yayqooba, Yohaannisa, Filiphphoosa, Bartolomiyoosa,
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
Maatoosa, Toomasa, Ilfiyoosa na7aa Yayqooba, ba biittaas mishettiya Simoona,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
Yayqooba na7aa Yihudanne Yesuusa aathi immida Asqoroota Yihuda.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
Yesuusi enttara issife deriyappe wodhdhidi denbba bessan eqqis. Iya tamaaretappe daroti he bessan de7oosona Yihuda biitta ubbaafe Yerusalaameppe, Xiroosappenne Sidoona abbaa gaxappe yida daro asay de7ees.
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
Entti yiday I tamaarssiyabaa si7anawunne bantta harggiyafe paxanaassa. Tuna ayyaanan waayettiya asatikka paxidosona.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
Wolqqay iyappe keyidi asa ubbaa pathiya gisho asay iya bochchanaw koyoosona.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
Ba tamaaretakko xeellidi hayssada yaagis: “Hinttenoo, manqoto, hintte anjjettidayssata; Xoossaa kawotethay hinttessa.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
Hintte ha77i koshatteyssati anjjettidayssata, hintte kallana. Hintte ha77i yeekkeyssati anjjettidayssata hintte miicana.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
Asay hinttena Asa Na7aa gisho, ixxiya wode, hinttena hiliya wode, hinttena entti toochchiya wodenne, iita sunthi entti hinttew immiya wode hintte anjjettidayssata.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
“Hekko, hintte woytoy salon gita gidiya gisho he wode ufayssan guppite. Ays giikko, beni entta aawati nabeta bolla hessada oothidosona.”
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
“Shin dureto hinttena ayye; hintte ha77i lo77o duussaa ekkideta.
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
Ha77i kallidayssato hinttena ayye; hintte koshattana. Ha77i miiceyssato hinttenoshsho hintte kayottananne yeekkana.
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
Asi ubbay hintte lo77otethaa xalaala odiya wode hinttena ayye. Entta aawati beni worddanchcho nabeta bolla hessada oothidosona.
27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
“Shin tana si7iya hinttes ta odays; hintte morkketa siiqite hinttena ixxeyssatas lo77obaa oothite.
28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
Hinttena qanggeyssata anjjite, hinttena naaqqeyssatas woossite.
29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
Issi bagga shakalaa baqqeyssas hankko baggaaka bessa. Ne laxana ekkana geyssas ne shaamiziyakka gujjada imma.
30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
Nena woossiya ubbaas imma; neeppe ekkida oonakka zaaro gada oychchofa.
31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
Asay hinttew oothana mela hintte koyabaa ubbaa hintteka asaas oothite.
32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
“Hintte hinttena dosiya asata xalaala dosikko, ay galati hinttew de7ii? Hari attoshin, nagaranchchotikka banttana siiqeyssata siiqoosona.
33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
Hinttew lo77obaa ootheyssata xalaalas lo77obaa oothiko hinttew ay galati de7ii? Nagaranchchotikka hessada oothoosona.
34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
Tal77e zaarana asa xalaalas hintte tal77iko ay dumma galatetteetii? Nagaranchchotikka guye zaarana asi be7idi tal77osona.”
35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
“Shin hintte morkketa siiqite enttaw lo77obaa oothite. Guye ekkanaw qopponna tal77ite. Hessan hintte ekkana woytoy gita gidana. Hintte Ubbaafe Bolla Xoossaa nayta gidana. I bana galatonnayssatasinne iitatas keeha.
36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
Hintte aaway keeha gidoyssada hintteka keeha gidite.
37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
“Asa bolla pirddofite; hintte bolla pirddettenna. Hintte borettonna mela oonakka boroppite. Atto giite; Xoossay hinttew atto gaana.
38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
Immite; hinttew imettana. Hintte makkidaban hinttew zaari makettana, ubbarakka lo77o makkiyaban baqqidi, suuddi kunthidi, laalettana gakkanaw hinttew maketi imettana” yaagis.
39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
Qassika Yesuusi yaagidi enttaw leemiso odis; “Qooqey qooqe kaalethanaw dandda7ii? Kaalethiko nam77ayka woli ekkidi aafon wullokonayye?
40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
Tamaarey asttamaareppe aadhdhenna. Shin loythi tamaarida uray ba asttamaariyatho hanees.
41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
“Ne ishaa ayfiyaan de7iya buuriya ays be7ay? Ne ayfiyaan de7iya tuussi daaneyssa ays be7ikki?
42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
Ne ayfiyaan de7iya tuussi daaneyssa be7onna ne ishaakko, ‘Ta ishaw ne ayfiyaan de7iya buuriya kesso’ gaanaw waana dandda7ey? Neno cubbuwaw, koyrottada ne ayfiyaan de7iya tuussi daaneyssa kessa. Hessafe guye, ne ishaa ayfiyaan de7iya buuriya kessanaw geeshshada xeellana.
43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
“Lo77o mithi iita ayfe ayfenna; hessadakka iita mithi lo77o ayfe ayfena.
44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
Ayfe ayfiyaa mithi ubbay ba ayfiyaan erettees. Agunthafe balase mitha ayfey maxettenna qassi laadeppe woyne ayfey maxettenna.
45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
Lo77o asi ba wozanan kumida lo77obaappe lo77obaa kessees. Iita asi ba wozanan kumida iitabaappe iitabaa kessees. Asi ba wozanan kumidi palahidabaappe ba doonan haasayees.
46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
“Ta geyssa ootheketa, shin yaatin ays tana, ‘Godaw, Godaw, geeti?’
47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
Taakko yeynne ta qaala si7idi poliya ubbay oona daaniyakko ta hinttena bessana.
48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
I keethe keexanaw ziqqi oothi, olla bookkidi, garssan de7iya zaalla bolla keethaa essida cincca uraa daanees. Di7oy di77idi he keethaa sugis, shin minthidi keexida gisho, qaaxxanaw dandda7ibeenna.
49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
Shin ta qaala si7idi oothonay ba keethaa shafe biitta bolla keexida uraa daanees. Di7oy di77idi he keethaa sugida wode ellesidi kunddis. He keethay wolqqaama kunddethi kunddis” yaagis.
