< Klagesangene 3 >
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am the man that hath seen affliction by the rod of His wrath.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He hath led me and caused me to walk in darkness and not in light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Surely against me He turneth His hand again and again all the day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
My flesh and my skin hath He worn out; He hath broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He hath made me to dwell in dark places, as those that have been long dead.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He hath hedged me about, that I cannot go forth; He hath made my chain heavy.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Yea, when I cry and call for help, He shutteth out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He hath enclosed my ways with hewn stone, He hath made my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He is unto me as a bear lying in wait, as a lion in secret places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; He hath made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He hath bent His bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He hath caused the arrows of His quiver to enter into my reins.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I am become a derision to all my people, and their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He hath filled me with bitterness, He hath sated me with wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He hath also broken my teeth with gravel stones, He hath made me to wallow in ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
And my soul is removed far off from peace, I forgot prosperity.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
And I said: 'My strength is perished, and mine expectation from the LORD.'
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remember mine affliction and mine anguish, the wormwood and the gall.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
My soul hath them still in remembrance, and is bowed down within me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
This I recall to my mind, therefore have I hope.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Surely the LORD'S mercies are not consumed, surely His compassions fail not.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
They are new every morning; great is Thy faithfulness.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
'The LORD is my portion', saith my soul; 'Therefore will I hope in Him.'
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
The LORD is good unto them that wait for Him, to the soul that seeketh Him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good that a man should quietly wait for the salvation of the LORD.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Let him sit alone and keep silence, because He hath laid it upon him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Let him put his mouth in the dust, if so be there may be hope.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Let him give his cheek to him that smiteth him, let him be filled full with reproach.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not cast off for ever.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
For though He cause grief, yet will He have compassion according to the multitude of His mercies.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For He doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
To crush under foot all the prisoners of the earth,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
To turn aside the right of a man before the face of the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
To subvert a man in his cause, the Lord approveth not.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who is he that saith, and it cometh to pass, when the Lord commandeth it not?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Out of the mouth of the Most High proceedeth not evil and good?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Wherefore doth a living man complain, a strong man because of his sins?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us search and try our ways, and return to the LORD.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our heart with our hands unto God in the heavens.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We have transgressed and have rebelled; Thou hast not pardoned.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Thou hast covered with anger and pursued us; Thou hast slain unsparingly.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Thou hast covered Thyself with a cloud, so that no prayer can pass through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Thou hast made us as the offscouring and refuse in the midst of the peoples.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have opened their mouth wide against us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Terror and the pit are come upon us, desolation and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mine eye runneth down with rivers of water, for the breach of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mine eye is poured out, and ceaseth not, without any intermission,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Till the LORD look forth, and behold from heaven.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mine eye affected my soul, because of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
They have chased me sore like a bird, that are mine enemies without cause.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They have cut off my life in the dungeon, and have cast stones upon me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Waters flowed over my head; I said: 'I am cut off.'
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called upon Thy name, O LORD, Out of the lowest dungeon.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Thou heardest my voice; hide not Thine ear at my sighing, at my cry.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Thou drewest near in the day that I called upon Thee; Thou saidst: 'Fear not.'
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
O Lord, Thou hast pleaded the causes of my soul; Thou hast redeemed my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
O LORD, Thou hast seen my wrong; judge Thou my cause.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Thou hast seen all their vengeance and all their devices against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Thou hast heard their taunt, O LORD, and all their devices against me;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
The lips of those that rose up against me, and their muttering against me all the day.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Behold Thou their sitting down, and their rising up; I am their song.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Thou wilt render unto them a recompense, O LORD, according to the work of their hands.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Thou wilt give them hardness of heart, Thy curse unto them.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Thou wilt pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of the LORD.