Josvas 22
1 Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme
Joshua loh Reuben koca, Gad koca neh Manasseh koca hlangvang te koep a khue tih,
2 og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;
“BOEIPA kah sal Moses lohnangmih n'uen te boeih ngaithuen uh lamtah nang kang uen boeih dongah kai ol he hnatun uh.
3 I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.
Tihnin duela kum te yet na manuca rhoek te na hnoo uh pawt dongah BOEIPA na Pathen kah a kuek olpaek te na vai uh coeng.
4 Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.
Te dongah BOEIPA na Pathen loh amih taengah a thui vanbangla na manuca rhoek te a duem sak coeng. Te dongah mael uh lamtah Jordan rhalvangan ah BOEIPA kah sal Moses loh nangmih m'paek na dap, na lo, na khohut te paan uh laeh.
5 Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.
Tedae BOEIPA kah sal Moses loh nangmih ng'uen olpaek neh olkhueng rhep saii ham, BOEIPA na Pathen lungnah ham neh a longpuei cungkuem ah pongpa ham, a olpaek ngaithuen ham neh a taengah rhep hmaiben ham, amah te na thinko boeih, na hinglu boeih neh thothueng ham te khaw ngaithuen uh,” a ti nah.
6 Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.
Amih te Joshua loh yoethen a paek tih a tueih daengah amamih kah dap te a paan uh.
7 Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også
Manasseh koca rhakthuem te Moses loh Bashan ah a phaeng coeng tih rhakthuem te tah Joshua loh khotlak Jordan rhalvangan, rhalvangan ah a pacaboeina neh hmaih a phaeng. Joshua loh amih te amamih kah dap la a tueih vaengah khaw amih te yoethen a paek bal.
8 og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!
Te vaengah amih te a thui pah tih, “Na dap te koeva neh a yet la boiva muep a yet nen khaw, cak nen khaw, sui nen khaw, rhohum nen khaw, thicung nen khaw, himbai nen khaw paan uh laeh. Na thunkha kah kutbuem muep aka yet te na manuca neh tael uh thae,” a ti nah.
9 Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.
A mael uh vaengah Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek, Manasseh koca hlangvang loh Kanaan kho Shiloh kah Israel ca taeng lamloh nong uh tih Moses kut kah BOEIPA ol vanbangla khohut hmuen te buem ham, Gilead kho la cet uh.
10 Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei.
Kanaan kho kah Jordan saa te a pha vaengah Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek, Manasseh koca rhakthuem tah Jordan ah hmueihtuk a suem uh. Te hmueihtuk te a mueimae la sang.
11 Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.
Tedae Israel ca rhoek loh a yaak uh vaengah Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek neh Manasseh koca rhakthuem loh Kanaan kho kah imdan, Jordan saa, Israel ca rhoek kah khongan ah hmueihtuk a suem uh ke,” a ti uh.
12 Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem.
Israel ca rhoek loh a yaak uh vaengah amih te caempuei neh paan thil ham Shiloh kah Israel ca rhaengpuei loh boeih tingtun uh.
13 Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land
Te phoeiah Israel ca rhoek loh Gilead kho kah Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek, Manasseh koca rhakthuem taengla khosoih Eleazar capa Phinekha te neh,
14 og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.
Israel koca imkhui boeih kah a napa, Israel ca thawngkhat imkhui kah a lu la aka om a napa rhoek lamkah khoboei khoboei neh khoboei parha te khaw a tueih uh.
15 Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
Te dongah Gilead kho la a kun uh vaengah Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek, Manasseh koca rhakthuem te a voek uh.
16 Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren?
BOEIPA kah hlangboel boeih taengah ah, “Mebang boekoek aih lam lae Israel Pathen taengah boe na koek uh tih tihnin ah BOEIPA hnuk lamkah na balkhong uh van he? Namamih kah hmueihtuk na suem uh neh tihnin ah BOEIPA te na tloelh uh.
17 Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet?
Peor kathaesainah te mamih ham a rhoeh moenih a? Tihnin kah BOEIPA hlangboel dongah tlohthae aka om he n'caihcil mahpawt a?
18 Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.
Tihnin ah nangmih loh BOEIPA hnuk lamkah na bal uh nama. Tihnin ah BOEIPA na tloelh thil uh he thangvuen ah Israel rheangpuei pum taengah a thintoek bitni.
19 Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter!
Na khohut diklai ni a. rhalawt oeh atah BOEIPA kah dungtlungim loh a pai thil BOEIPA kah khohut diklai la ha kat uh lamtah kaimih saa dongkah he bawn uh mai saw. Tedae mamih Pathen BOEIPA kah hmueihtuk lakah namamih ham a tloe hmueihtuk na suem uh neh BOEIPA te tloelh thil uh boeh, kaimih khaw n'tloelh uh boeh.
20 Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.
Yaehtaboeih neh boekoeknah la boe aka koek Zerah capa Akhan moenih a? Anih kathaesainah ah a thinhul loh Israel rhaengpuei boeih a tlak thil vaengah amah bueng hlang a pal moenih ko,” a ti uh.
21 Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:
Te vaengah Israel thawngkhat kah a lu rhoek te Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek neh Manasseh koca rhakthuem loh a doo uh tih,
22 Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! -
“Pathen rhoek kah Pathen, pathen rhoek kah BOEIPA Pathen, Yahweh loh a ming, Israel long khaw ming saeh. BOEIPA taengah tloelhnah la om oeh tih boekoeknah la a om atah tihnin ah kaimih he n'hlun uh boeh.
23 at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! -
BOEIPA hnuk lamloh balkhong ham hmueihtuk ka suem uh khaw, a soah khocang hmueihhlutnah ka nawn uh mai cakhaw, a soah rhoepnah hmueih ka nawn uh mai cakhaw BOEIPA amah loh thuep nawn saeh.
24 men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud?
Tedae olka dongah mawnnah ham a om pawt dongah ka saii he thui sih. Thangvuen ah nangmih ca rhoek loh kaimih ca rhoek taengah a thui vetih, “Nangmih taeng neh Israel Pathen BOEIPA taengah balae a benbonah,” ti saeh.
25 Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren.
BOEIPA loh kaimih laklo neh nangmih laklo ah rhi a suem coeng. Reuben koca neh Gad koca, BOEIPA dongah Jordan te nangmih kah khoyo moenih. Te dongah nangmih koca loh BOEIPA aka rhih pawh kaimih ca rhoek te kangkuen sak saeh.
26 Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,
Te dongah, “Hmueihtuk te sak ham mamih loh saii pawn sih, hmueihhlutnah ham moenih, hmueih ham moenih,” ka ti uh.
27 men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren.
Te tah kaimih laklo neh nangmih laklo ah, mamih hnukkah mamih cadilcahma laklo ah laipai la om saeh. BOEIPA kah thothuengnah te a mikhmuh ah mamih kah hmueihhlutnah neh, mamih kah hmueih neh, mamih kah rhoepnah neh thothueng sih. Te daengah ni thangvuen ah na ca rhoek loh kaimih ca rhoek taengah, “BOEIPA dongah khoyo te nangmih ham moenih,” a ti uh pawt eh.
28 Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!
Thangvuen ah kaimih taeng neh n'cadilcahma rhoek taengah a thui uh atah te te ana om mai saeh ka ti uh. Te vaengah, “A pa rhoek loh BOEIPA kah hmueihtuk muei a saii uh te hmueihhlutnah ham pawt tih hmueih ham bal moenih, tedae kaimih laklo neh nangmih laklo kah laipai ni tila hmuh uh,’ ka ti uh bitni.
29 Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.
BOEIPA te tloelh ham neh tihnin ah BOEIPA hnuk lamloh taengphael ham, a dungtlungim hmaikah mamih Pathen BOEIPA hmueihtuk phoeiah hmueihhlutnah ham, khocang ham neh hmueih ham hmueihtuk suem te kaimih nen tah savisava,” a ti uh.
30 Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek neh Manasseh ca rhoek kah a thui uh ol te khosoih Phinekha neh rhaengpuei kah khoboei rhoek, anih taengah aka om Israel ca thawngkhat kah a lu loh a yaak uh vaengah a mik cop uh.
31 Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd.
Te dongah Reuben ca rhoek, Gad ca rhoek, Manasseh ca rhoek te, Khosoih Eleazar capa Phinekha loh, “BOEIPA te boekoeknah la boe na koek pawt tih Israel ca rhoek te BOEIPA kut lamkah na huul uh coeng dongah BOEIPA loh mamih lakli ah om tila tihnin ah m'ming uh,” a ti nah.
32 Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.
Te daengah Gilead kho kah khosoih Eleazar capa Phinekha, Reuben ca rhoek neh Gad ca rhoek lamkah khoboei rhoek te Kanaan kho kah Israel ca rhoek taengla bal uh tih olka te a khuen uh.
33 Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
Ol te khaw Israel ca rhoek kah mikhmuh ah a then coeng dongah Israel ca rhoek kah Pathen te a thangthen uh. Te dongah amih taengah caempuei la caeh ham, a khuikah khosa rhoek Reuben ca rhoek neh Gad ca rhoek kah khohmuen phae ham te thui uh voel pawh.
34 Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.
Hmueihtuk te khaw Reuben ca rhoek neh Gad ca rhoek loh, “Kaimih laklo ah aka om BOEIPA Pathen kah laipai ni,”tila a sak uh.
