Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Now a man named Lazarus was sick. He was from Bethany, the village of Mary and her sister Martha.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
(Mary was the one who anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair; it was her brother Lazarus who was sick.)
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
So the sisters sent word to Jesus, “Lord, behold, the one yoʋ love is sick.”
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
But when Jesus heard this, he said, “This sickness will not end in death but is for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.”
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Now Jesus loved Martha, her sister Mary, and Lazarus.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
But when he heard that Lazarus was sick, he stayed where he was for two more days.
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
After that he said to the disciples, “Let us go to Judea again.”
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
The disciples said to him, “Rabbi, the Jews were just recently seeking to stone yoʋ, and yet you are going there again?”
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus answered, “Are there not twelve hours in the day? If anyone walks in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
But if anyone walks in the night, he stumbles, because the light is not in him.”
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
After saying this, he said to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going there to wake him up.”
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
His disciples said, “Lord, if he has fallen asleep, he will recover.”
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
(They thought Jesus was speaking about natural sleep, but he was actually speaking about Lazarus' death.)
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Then Jesus told them plainly, “Lazarus has died,
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
and I rejoice for your sake that I was not there, so that you may believe. But let us go to him.”
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Then Thomas (called Didymus) said to his fellow disciples, “Let us go too, so that we may die with him.”
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
When Jesus arrived, he found that Lazarus had been in the tomb for four days already.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Now Bethany was less than two miles from Jerusalem,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
and many of the Jews had joined the women who were with Martha and Mary, to console them about their brother.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
When Martha heard that Jesus was coming, she went to meet him, but Mary remained seated in the house.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Then Martha said to Jesus, “Lord, if yoʋ had been here, my brother would not have died.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
But even now I know that God will give yoʋ whatever yoʋ ask of him.”
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus said to her, “Yoʋr brother will rise again.”
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha said to him, “I know that he will rise again in the resurrection on the last day.”
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus said to her, “I am the resurrection and the life. He who believes in me, though he may die, yet shall he live.
No one who lives and believes in me will ever die. Do yoʋ believe this?” (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
She said to him, “Yes, Lord, I have come to believe that yoʋ are the Christ, the Son of God, who is to come into the world.”
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
After saying this, she went and called her sister Mary, saying in private, “The Teacher is here and is calling for yoʋ.”
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
When Mary heard this, she rose quickly and went to him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
(Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha had met him.)
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
When the Jews who were in the house with Mary, consoling her, saw her rise quickly and go out, they followed her, saying, “She is going to the tomb to weep there.”
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
When Mary came to where Jesus was and saw him, she fell at his feet and said to him, “Lord, if yoʋ had been here, my brother would not have died.”
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
When Jesus saw her weeping, and the Jews who had come with her also weeping, he was deeply moved in his spirit and troubled.
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
He said, “Where have you laid him?” They said to him, “Lord, come and see.”
35 Jesus gråt.
Jesus wept.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
So the Jews said, “See how he loved him!”
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
But some of them said, “Could not he who opened the eyes of the blind man have also kept this man from dying?”
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Deeply moved once more, Jesus came to the tomb. (It was a cave, and a stone was lying against it.)
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Jesus said, “Take away the stone.” Martha, the sister of the man who had died, said to him, “Lord, there is already a stench, for it is the fourth day.”
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus said to her, “Did I not tell yoʋ that if yoʋ believed yoʋ would see the glory of God?”
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
So they took away the stone from where the dead man was lying. Then Jesus lifted up his eyes and said, “Father, I thank yoʋ that yoʋ have heard me.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
I know that yoʋ always hear me, but I say this for the benefit of the crowd that is standing here, so that they may believe that yoʋ sent me.”
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
After saying this, he cried out with a loud voice, “Lazarus, come out!”
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
Then the man who had died came out, his feet and his hands bound with strips of cloth, and his face wrapped in a cloth. Jesus said to them, “Unbind him, and let him go.”
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Therefore many of the Jews who had come to Mary, and had seen what Jesus did, believed in him.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
But some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
So the chief priests and the Pharisees convened a meeting of the Sanhedrin and said, “What are we going to do? For this man is doing many signs.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
If we allow him to continue like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away our holy place and our nation.”
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
But one of them, Caiaphas, who was high priest that year, said to them, “You do not know anything,
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
nor do you consider that it is better for us to have one man die for the people than to have the whole nation perish.”
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
(He said this not of his own accord, but as high priest that year he prophesied that Jesus was going to die for the nation,
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not only for the nation, but also to gather together and unite the children of God scattered abroad.)
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
So from that day they plotted together to kill him.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Therefore Jesus no longer went around openly among the Jews. Instead, he departed from there to the region near the wilderness, to a town called Ephraim, where he spent time with his disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
Now the Passover of the Jews was near, and many people went up to Jerusalem from the countryside to purify themselves before the Passover.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
They were looking for Jesus and saying to one another as they stood in the temple courts, “What do you think? That he will not come to the feast at all?”
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
(Now the chief priests and the Pharisees had given an order that if anyone knew where Jesus was, he should report it, so that they could arrest him.)
