Jobs 41
1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
Canst thou draw out leviathan with a fish-hook? or press down his tongue with a cord?
2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
Canst thou put a ring into his nose? or bore his jaw through with a hook?
3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
Will he make many supplications unto thee? or will he speak soft words unto thee?
4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
Will he make a covenant with thee, that thou shouldest take him for a servant for ever?
5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
Wilt thou play with him as with a bird? Or wilt thou bind him for thy maidens?
6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
Will the bands of fishermen make a banquet of him? Will they part him among the merchants?
7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
Canst thou fill his skin with barbed irons? or his head with fish-spears?
8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
Lay thy hand upon him; think upon the battle, thou wilt do so no more.
9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
Behold, the hope of him is in vain; shall not one be cast down even at the sight of him?
10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
None is so fierce that dare stir him up; who then is able to stand before Me?
11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
Who hath given Me anything beforehand, that I should repay him? Whatsoever is under the whole heaven is Mine.
12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
Would I keep silence concerning his boastings, or his proud talk, or his fair array of words?
13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
Who can uncover the face of his garment? Who shall come within his double bridle?
14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
Who can open the doors of his face? Round about his teeth is terror.
15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
His scales are his pride, shut up together as with a close seal.
16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
One is so near to another, that no air can come between them.
17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
They are joined one to another; they stick together, that they cannot be sundered.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
His sneezings flash forth light, and his eyes are like the eyelids of the morning.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
Out of his mouth go burning torches, and sparks of fire leap forth.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
Out of his nostrils goeth smoke, as out of a seething pot and burning rushes.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
His breath kindleth coals, and a flame goeth out of his mouth.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
In his neck abideth strength, and dismay danceth before him.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
The flakes of his flesh are joined together; they are firm upon him; they cannot be moved.
24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
His heart is as firm as a stone; yea, firm as the nether millstone.
25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
When he raiseth himself up, the mighty are afraid; by reason of despair they are beside themselves.
26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
If one lay at him with the sword, it will not hold; nor the spear, the dart, nor the pointed shaft.
27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
He esteemeth iron as straw, and brass as rotten wood.
28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
The arrow cannot make him flee; slingstones are turned with him into stubble.
29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
Clubs are accounted as stubble; he laugheth at the rattling of the javelin.
30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
Sharpest potsherds are under him; he spreadeth a threshing-sledge upon the mire.
31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
He maketh the deep to boil like a pot; he maketh the sea like a seething mixture.
32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
He maketh a path to shine after him; one would think the deep to be hoary.
33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
Upon earth there is not his like, who is made to be fearless.
34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
He looketh at all high things; he is king over all the proud beasts.
