Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then answered Eliphaz the Temanite, and said:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
If one venture a word unto thee, wilt thou be weary? But who can withhold himself from speaking?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Behold, thou hast instructed many, and thou hast strengthened the weak hands.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Thy words have upholden him that was falling, and thou hast strengthened the feeble knees.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now it is come upon thee, and thou art weary; it toucheth thee, and thou art affrighted.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Is not thy fear of God thy confidence, and thy hope the integrity of thy ways?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Remember, I pray thee, who ever perished, being innocent? Or where were the upright cut off?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
According as I have seen, they that plow iniquity, and sow mischief, reap the same.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
By the breath of God they perish, and by the blast of His anger are they consumed.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The lion roareth, and the fierce lion howleth — yet the teeth of the young lions are broken.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The old lion perisheth for lack of prey, and the whelps of the lioness are scattered abroad.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Now a word was secretly brought to me, and mine ear received a whisper thereof.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
In thoughts from the visions of the night, when deep sleep falleth on men,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Fear came upon me, and trembling, and all my bones were made to shake.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Then a spirit passed before my face, that made the hair of my flesh to stand up.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
It stood still, but I could not discern the appearance thereof; a form was before mine eyes; I heard a still voice:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
'Shall mortal man be just before God? Shall a man be pure before his Maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Behold, He putteth no trust in His servants, and His angels He chargeth with folly;
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
How much more them that dwell in houses of clay, whose foundation is in the dust, who are crushed before the moth!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Betwixt morning and evening they are shattered; they perish for ever without any regarding it.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Is not their tent-cord plucked up within them? They die, and that without wisdom.'
