Jobs 34
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
And Elihu answereth and saith:
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Hear, O wise men, my words, And, O knowing ones, give ear to me.
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
For the ear doth try words, And the palate tasteth to eat.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Judgment let us choose for ourselves, Let us know among ourselves what [is] good.
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
For Job hath said, 'I have been righteous, And God hath turned aside my right,
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
Against my right do I lie? Mortal [is] mine arrow — without transgression.'
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
Who [is] a man like Job? He drinketh scoffing like water,
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
And he hath travelled for company With workers of iniquity, So as to go with men of wickedness.
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
For he hath said, 'It doth not profit a man, When he delighteth himself with God.'
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Therefore, O men of heart, hearken to me; Far be it from God to do wickedness, And [from] the Mighty to do perverseness:
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
For the work of man he repayeth to him, And according to the path of each He doth cause him to find.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
Yea, truly, God doth not do wickedly, And the Mighty doth not pervert judgment.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
Who hath inspected for Himself the earth? And who hath placed all the habitable world?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
If He doth set on him His heart, His spirit and his breath unto Him He gathereth.
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
Expire doth all flesh together, And man to dust returneth.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
And if [there is] understanding, hear this, Give ear to the voice of my words.
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Yea, doth one hating justice govern? Or the Most Just dost thou condemn?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Who hath said to a king — 'Worthless,' Unto princes — 'Wicked?'
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
That hath not accepted the person of princes, Nor hath known the rich before the poor, For a work of His hands [are] all of them.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
[In] a moment they die, and at midnight Shake do people, and they pass away, And they remove the mighty without hand.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
For His eyes [are] on the ways of each, And all his steps He doth see.
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
There is no darkness nor death-shade, For workers of iniquity to be hidden there;
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
For He doth not suffer man any more, To go unto God in judgment,
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
He breaketh the mighty — no searching! And He appointeth others in their stead.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
Therefore He knoweth their works, And He hath overturned by night, And they are bruised.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
As wicked He hath stricken them, In the place of beholders.
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Because that against right They have turned aside from after Him, And none of His ways have considered wisely,
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
To cause to come in unto Him The cry of the poor, And the cry of the afflicted He heareth.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
And He giveth rest, and who maketh wrong? And hideth the face, and who beholdeth it? And in reference to a nation and to a man, [It is] the same.
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
From the reigning of a profane man, From the snares of a people;
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
For unto God hath any said: 'I have taken away, I do not corruptly,
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
Besides [that which] I see, shew Thou me, If iniquity I have done — I do not add?'
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
By thee doth He recompense, That thou hast refused — That thou dost choose, and not I? And what thou hast known, speak.
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Let men of heart say to me, And a wise man is hearkening to me.
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
Job — not with knowledge doth he speak, And his words [are] not with wisdom.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
My Father! let Job be tried — unto victory, Because of answers for men of iniquity,
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
For he doth add to his sin, Transgression among us he vomiteth, And multiplieth his sayings to God.
