Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
And yet, I pray thee, O Job, Hear my speech and [to] all my words give ear.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Lo, I pray thee, I have opened my mouth, My tongue hath spoken in the palate.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Of the uprightness of my heart [are] my sayings, And knowledge have my lips clearly spoken.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
The Spirit of God hath made me, And the breath of the Mighty doth quicken me.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
If thou art able — answer me, Set in array before me — station thyself.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Lo, I [am], according to thy word, for God, From the clay I — I also, have been formed.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Lo, my terror doth not frighten thee, And my burden on thee is not heavy.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
Surely — thou hast said in mine ears, And the sounds of words I hear:
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
'Pure [am] I, without transgression, Innocent [am] I, and I have no iniquity.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Lo, occasions against me He doth find, He doth reckon me for an enemy to Him,
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
He doth put in the stocks my feet, He doth watch all my paths.'
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Lo, [in] this thou hast not been righteous, I answer thee, that greater is God than man.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Wherefore against Him hast thou striven, When [for] all His matters He answereth not?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
For once doth God speak, and twice, (He doth not behold it.)
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
In a dream — a vision of night, In the falling of deep sleep on men, In slumberings on a bed.
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
Then He uncovereth the ear of men, And for their instruction sealeth:
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
To turn aside man [from] doing, And pride from man He concealeth.
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
He keepeth back his soul from corruption, And his life from passing away by a dart.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
And he hath been reproved With pain on his bed, And the strife of his bones [is] enduring.
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
And his life hath nauseated bread, And his soul desirable food.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
His flesh is consumed from being seen, And high are his bones, they were not seen!
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
And draw near to the pit doth his soul, And his life to those causing death.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
If there is by him a messenger, An interpreter — one of a thousand, To declare for man his uprightness:
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Then He doth favour him and saith, 'Ransom him from going down to the pit, I have found an atonement.'
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
Fresher [is] his flesh than a child's, He returneth to the days of his youth.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
He maketh supplication unto God, And He accepteth him. And he seeth His face with shouting, And He returneth to man His righteousness.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
He looketh on men, and saith, 'I sinned, And uprightness I have perverted, And it hath not been profitable to me.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
He hath ransomed my soul From going over into the pit, And my life on the light looketh.'
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
Lo, all these doth God work, Twice — thrice with man,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
To bring back his soul from the pit, To be enlightened with the light of the living.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Attend, O Job, hearken to me, Keep silent, and I — I do speak.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
If there are words — answer me, Speak, for I have a desire to justify thee.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
If there are not — hearken thou to me, Keep silent, and I teach thee wisdom.
