Jobs 29

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Job ni a dei lawk hah bout a patawp teh,

2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,

Oe ka loum tangcoung e a kum hoi thapa naw dawk bout kaawm haw pawiteh, Cathut ni na kountouknae a hnin patetlah

3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,

ka lû dawk hmaiim a ang teh, a angnae dawk hoi hmonae ka tapuet thai navah,

4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,

Ka roung takhangnae a tueng, ka im dawk Cathut hoi kâhuikonae tueng, hatnae patetlah bout kaawm haw pawiteh,

5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,

Athakasaipounge, kai koe na okhai e hoi, ka canaw ka teng vah petkâkalup lah ao awh navah,

6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!

Ka ceinae lamthung dawk maito sanutui a lawng, lungsongpui ni kai hanelah satui pou a lawng sak navah,

7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,

khopui kâennae longkha koe ouk ka cei navah, thongma dawk ouk ka tahungnae koe ka ceikhai navah,

8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;

Thoundounnaw ni na hmu awh teh, a kâhro awh. Kacuenaw ni a thaw awh teh a kangdue awh.

9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;

Bawinaw ni lawk dei hane pahni a cakuep awh. A kut hoi pahni a tabuem awh.

10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.

Bawinaw hai lawkkamuem lah duem ao awh teh, a lai teh adangka dawk rapkâbet pouh.

11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.

A hnâ ni a thai torei teh, yawhawi na poe awh. A mit hoi a hmu awh torei teh na panuikhai awh.

12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.

Bangkongtetpawiteh, karoedengnaw hah ka rungngang teh na pa hoi kabawmkung ka tawn hoeh e naw hah ouk ka kabawp.

13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.

Kahmatkatanaw e yawhawinaw hah, ka lathueng vah a pha. Lahmainaw e lungthin hah lunghawinae la ka sak sak.

14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.

Lannae hah ka khohna teh, ka lannae teh angkidung hoi bawilakhung patetlah ao.

15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.

Mitdawnnaw hanelah mit lah ka o teh, khokkhemnaw hanelah khok lah ka o.

16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.

Karoedengnaw, hanelah na pa lah ka o teh, ka panue hoeh e naw e lawk hai ka ngai pouh.

17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.

Tamikathoutnaw e a no hah ka khoe pouh teh, a hâ hoi a kei e hah ka rasa pouh.

18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.

Hottelah ka tabu thung ka due vaiteh, ka hninnaw teh sadi patetlah ka pung sak han.

19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.

Tui aonae koe vah ka tangphanaw ka payang vaiteh, ka kangnaw dawk karum khodai tadamtui ao han.

20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.

Ka bawilennae teh ka thung vah bout a katha teh, ka pala teh ka kut dawk a tha hoi a kawi han.

21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.

Taminaw ni na ring teh na rabui awh. Ka khokhangnae dawk duem ao awh.

22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.

Ka dei hnukkhu hoi banghai dei awh hoeh toe. Ka dei e teh ahnimouh koe tadamtui patetlah a bo.

23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.

Khotui patetlah na ring awh teh, a hnukteng e kho ka rak e patetlah kakawpoung lah pahni a ang awh.

24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.

Ka panuikhai pawiteh yuem awh mahoeh. Ka minhmai a angnae teh, hmonae lah awm sak awh hoeh.

25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

Ahnimouh hane lamthung ka rawi teh, kahrawikung patetlah ka tahung. Hottelah ransanaw thung vah siangpahrang patetlah kho ka sak. A lung ka mathoutnaw lungpahawi e patetlah ka o.